Kan vi stole på Bibelen?

1. Feil i Bibelen?

Boken starter med en selvbiografi der Ehrmann forteller om sin egen utvikling. Han ble frelst i et miljø med en svært konservativ holdning til Bibelen. Ved Moody Bible Institute lærte han at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord, hvert ord er absolutt inspirert av Gud.

Men problemet er bare at det ikke lenger finnes noen originalhåndskrifter. Bibelens bøker har blitt skrevet av, igjen og igjen, etter hvert som manuskriptene ble utslitt. Og i de fleste håndskrifter vi har, finnes det feil. Dette førte ham ut i en krise. I dag bekjenner han seg ikke som kristen, han tror ikke på Gud. Dette skyldes ikke feilene i Bibelen. Ehrman sier selv at han mistet troen pga. “at det er så mye vondt i verden”. Hvordan kan det forenes med en kjærlig Gud?

Nå ser han på Det nye testamente (NT) bare som litteratur, på lik linje med annen litteratur fra den tiden. Interessant stoff, men ikke guddommelig.

Ehrmann bygger på en logikk der hans premisser er følgende: Hvis Bibelen skal være Guds ord, må den være inspirert av Ham. Og hvis den er inspirert, kan den ikke inneholde feil. Den inneholder feil, altså kan den ikke være inspirert, altså er den ikke Guds ord.

Ehrmann har helt rett i at det ikke finnes noen originalhåndskrifter som er blitt bevart. Men det finnes 5.686 avskrifter bare av NT på gresk, 10.000 på latin og 9.300 andre håndskrifter (koptiske, etiopiske, slaviske, syriske), og over 500 andre. Til sammen finnes det 24.970 ulike håndskrifter til NT. Tidligste bevarte håndskriftfragment er fra ca 125, fullstendige manuskripter til NT fra ca 350. Ingen annen bok fra har så mange og så gamle håndskrifter bevart. F.eks. levde de romerske historieskriverne Livius og Tacitus noenlunde på samme tid som NT ble skrevet. De eldste håndskrifter etter Livius er fra 900, og det finnes bare 20. De eldste etter Tacitus er fra 1100, og det finnes bare 8!

Tabellen nedenfor viser hvor få håndskrifter det finnes til andre historiske verk, og hvor “nye” de er:

(Kilde: En Bok om Nya Testamentet av Hartman Gerhardsson (1969))Når forskerne har sammenlignet håndskriftene til NT har de ved hjelp av sine tekstkritiske metoder kommet veldig nær originaltekstene. Noen fortellinger om Jesus har nok bare blitt overlevert muntlig den første tiden, og finnes derfor ikke i de eldste håndskriftene. Men like fullt kan de være autentiske. Det gjelder f.eks. fortellingen om kvinnen som ble grepet i hor (Joh 8,3-11) og slutten på Markusevangeliet.

Og hva med alle “feilene”? Hvis vi legger evangeliene side om side, så er det mange små uoverensstemmelser og opplysninger som synes feilaktige. Jesus blir sitert forskjellig mange steder i de ulike evangelier. Jeg leste for eksempel nettopp beretningen om da Jesus stillet stormen: I følge Matteus sier Jesus:

“Hvorfor er dere redde? Så lite tro dere har!” Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille. (Matt 8,26)

I følge Markus:

Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: “Stille! Vær rolig!” Og vinden la seg, og det ble blikk stille. Da sa han til dem: “Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?”(Mark 4,39-40)

Her stiller Jesus stormen først og anklager dem for liten tro etterpå.
Går vi til Lukas, får vi denne varianten:

Da reiste han seg og truet vinden og bølgene, så de la seg, og det ble blikk stille. Han sa til dem: “Hvor er deres tro?”(Luk 8,24-25)

Når det gjelder historien om den blinde tiggeren ved Jeriko, så forteller Matteus at det satt to tiggere ved veien da de gikk ut av byen. Jesus helbredet dem begge. Markus forteller bare om én og nevner navnet hans, Bartimeus. Lukas sier at Jesus helbredet en tigger på vei inn i byen. Se Matt 20,29-34, Mark 10,46-52 og Luk 18,35-43.

Matteus taler om engelen ved graven som talte til kvinnene etter Jesu oppstandelse, Lukas forteller at det var to engler. Var det én eller to? Det de sier, er heller ikke identisk.

Slik kunne vi fortsette. Da Jesus og disiplene hadde plukket aks på sabbaten, ble de kritisert av fariseerne. Markus gjengir Jesu ord slik:

Han svarte: “Har dere aldri lest hva David gjorde, da han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som bare prestene har lov til å spise; han gav også til dem som fulgte ham.” (Mark 2,25-26)

Men hvis vi går til denne beretningen i GT (1 Sam 21,1-6), så viser det seg at det var Akimelek som var prest da David kom dit.

I Matt 23,35 gjengir Matteus Jesu ord slik:

Og slik skal straffen komme over dere for alt det uskyldige blod som er utøst på jorden, helt fra drapet på den rettferdige Abel og like til drapet på Sakarja, sønn av Barakia, som dere slo i hjel mellom templet og alteret.

Men slår vi opp henvisningen til GT, så ser vi at Sakarja var sønn av Jojada(2 Krøn 24,20-24).

Svekker dette Bibelens troverdighet? Hvis evangeliene var identiske, da hadde vi for det første ikke bruk for mer enn ett. Og hvis de var like ville jeg hatt en mistanke om at de var avskrift av Markus, som er det eldste. Men her er det fire beretninger som utfyller hverandre. Forskjellene skyldes ulik personlighet hos dem som skrev, ulikt ståsted, ulik målgruppe de skrev til osv.

Hvis jeg sendte fire personer inn i byen for å observere og skrive ned hva som skjedde der i løpet av en time, ville jeg fått fire ulike beretninger. Kanskje hadde det skjedd en kollisjon. Kanskje var noen blitt påkjørt. La oss si at en kom og fortalte at en kvinne hadde omkommet fordi hun var blitt påkjørt av en buss. En annen fortalte om samme kvinne at hun hadde omkommet fordi hun hadde sittet i en bil som hadde frontkollidert med en annen. Dette må jo være feil observasjon av den ene! Umiddelbart lar disse beretningene seg harmonere.

Men så kom en tredje og fortalte at kvinnen hadde gått ut i veien og blitt hardt skadet da hun ble påkjørt av en buss. En bil hadde stanset for å kjøre henne til sykehuset i all hast, men han frontkolliderte med en annen bli og da omkom kvinnen. Den fjerde hadde kanskje observert at hun løp ut i veien for å redde barnet sitt som hadde forvillet seg ut i veibanen. Men det hadde ingen av de andre fått med seg.

Evangeliene utfyller hverandre og gir oss et større bilde av virkeligheten. Ting som for oss kan virke som selvmotsigelse behøver ikke være det, for vi kjenner ikke hele bildet.

Og selv om det finnes mange stavefeil, avskrivingsfeil og hukommelsesfeil i historiske opplysninger, så rokker ikke det noe ved det grunnleggende budskapet.

Gud brukte mennesker til å skrive.

For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud.(2 Pet 1,21)

Hvordan dette gikk til, svarer ikke Bibelen på, men det er åpenbart at Gud ikke har sjaltet ut menneskenes personlighet. De var ikke bare penneholdere for Den Hellige Ånd. Både språk, skrivemåte, stil og personlighet preger det de skrev. Johannes var nok ikke den flinkeste i gresk. Lukas derimot er meget elegant og akademisk i sin uttrykksmåte.

Kanskje er det mest dekkende å si om Bibelen er som vi sier om Jesus. Han er sann Gud og sant menneske. Bibelen er sant Guds-ord kledd i sant menneskeord.

Personlig må jeg si at det er et under at de bibelske skriftene har blitt bevart så godt som de har blitt like til vår tid. Jeg tror Gud har våket over sitt ord og ledet både de som skrev og de som samlet håndskriftene slik at vi har den Bibelen vi har i dag og som vi med frimodighet kan kalle Guds ord.

2. Flere evangelier

I forlengelse av boken om Da Vinci-koden og blant en del liberale forskere har det også spredt seg en oppfatning at det i de to-tre første århundrer fantes et mangfold av retninger innen kristendommen som dels levde i harmoni side om side eller som bekjempet hverandre innbyrdes. Blant annet fantes det 30-40 ulike evangelier i omløp. Noen av disse ble funnet i 1945 i Nag Hammadi i Egypt, det varTomasevangeliet, Filipsevangeliet og Maria Magdalenas evangelium.

Og i fjor ble Judasevangeliet publisert. Det ble funnet i Egypt i 1978 av en bonde, solgt til en antikvitetshandler, men kom først i forskernes hender i 2002.

Det påstås videre at det var keiser Konstantin og kirkemøtet i Nikea i 325 som avgjorde hva som var den rette tro og stemplet alt annet som kjettersk. I følge Da Vinci-koden ble de tidligere evangelier samlet inn og brent. Konstantin bestilte og bekostet en ny Bibel der man utelot disse evangeliene som omtalte Jesu menneskelige trekk og forherliget de evangeliene som beskrev ham som guddommelig. Vatikanet skal ha gjort hardnakkede forsøk på å forhindre at disse skriftene ble offentliggjort.

Dette er rent tøv. De fire evangelier vi har, beskriver Jesus med klare menneskelige trekk. Det er de gnostiske evangeliene som ikke gjør det. Vatikanet har aldri gjort noe forsøk på å skjule de gnostiske evangelier. Tvert i mot har katolske forskere vært blant pionerene i utforskningen av Nag Hammadi tekstene.

Ehrmann påstår også at de ortodokse, når de kopierte de bibelske tekstene, endret på dem for å gjøre dem mer brukbare i kampen mot vranglærerne. Ehrmann hevder også i sin bok at avgrensningen av NT skjedde “hundrevis av år” etter at skriftene ble skrevet.

Men stemmer dette med virkeligheten? Nei. Det første skriftet som uttaler seg om kanons omfang – altså hvilke skrifter som skulle være rettesnor for menigetenes Iiv og lære – stammer fra biskop Ireneus i Lyon, ca 190. Det heter Mot kjetterne. Her gjør Ireneus utførlig rede for hvilke skrifter som ble regnet for autentiske vitnesbyrd om hva apostlene lærte. Biskop Ireneus som var disippel av Polykarp som var disippel av apostelen Johannes. Ireneus nevner her et Judasevangelium som han avviser som kjettersk.

I 1740 var det en bibliotekar i Milano som het Muratori. Han fant en fortegnelse fra ca 200 med en liste over hvilke skrifter som da var med i NT og som man mente var kanoniske. Det er i hovedsak de vi har i dag. Det var en del diskusjon om hvorvidt Brevet til hebreerne, Peters andre brev, Johannes’ andre og tredje brev, Judas’ brev og Jakobs brev skulle med.

Da biskop Athanasius av Alexandria skrev et rundskriv til menighetene i 367, var NT som i dag. I Østkirken rådet det en del skepsis om Johannes’ åpenbaring enda en tid.

Hvilke kriterier gikk man etter når man valgte ut skriftene?

1. Alle skrifter som stod i direkte forbindelse med apostlene og deres nære medarbeidere ble beholdt.
2. De skrifter som var allment anerkjent i de største menighetene.
3. Man avviste vranglære som stred mot det apostoliske budskapet, det gjaldt særlig gnostiske skrifter. Gnostisismen var en vranglære som kom tidlig på slutten av 100-tallet og som Johannes kjemper mot i sitt første brev.

Når vi sammenligner de fire evangeliene vi har med de mange gnostisk påvirkede skrifter, så er det ikke å undres over at de ikke ble tatt med. For her møter vi en helt annen Jesus enn den de fire evangeliene forteller om. Her dreier det seg ikke om frelse fra synd, men om en ny erkjennelse og befrielse fra legemets fengsel. Disse gnostiske evangeliene ble til ca 150-300, i motsetning til de fire vi har, som alle ble til i det første århundret.

Tidligere har man datert evangeliene fra ca 50-90. Markus er eldst, Johannes er det yngste. I senere tid har man villet datere dem enda tidligere. Lukas må ha blitt skrevet før Romas ødeleggelse i 64, for Apostlenes gjerninger, som er “bind II” i Lukas’ samlede verker, forelå åpenbart før det.

Når Markus bare omtaler Kaifas som “øversteprsten” uten å nevne navn, kan det tyde på at han skrev mens Kaifas var øversteprest, og det var han fra 18-37. Altså forelå Markus før år 37!

Matteus og Johannes var apostler og øyenvitner. Markus var Peters tolk og sekretær, så Markusevangeliet er egentlig Peters evangelium. Uansett så har vi her med øyenvitnekildringer, og bedre historiske kilder finnes ikke.

Og Lukas, legen, er forskeren som har gransket alt fra begynnelsen, slik han skriver i innledningen til sitt evangelium:

Det er mange som har forsøkt å gi en fremstilling av det som har skjedd blant oss, slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere. Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus, for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i.(Luk 1,1-4)

Det vitnemålet Lukas har fått av arkeologer, språkhistorikere og historikere for sine eksakte historiske opplysninger, er enestående.

Sir William Ramsay, trolig verdens fremste arkeolog, forteller i sine bøker St Paul the Traveller and the Roman Citizen (ny utg. 1962) og The Bearing of Recent Discovery of the Trustworthiness of the New Testament (1915) om hvor skeptisk han var til Apostlenes gjerninger da han ankom Tyrkia i sine yngre år for å grave ut bibelske byer. I løpet av 30-40 år med utgravninger og flittig bruk av Lukas forandret dette synet seg radikalt. Han sier: Lukas skulle bli plassert blant verdens aller fremste historikere. Og dessuten: Når det gjelder troverdighet, er det ingen som overgår Lukas.

Og historiker og språkforsker Colin Hemer har dykket dypt ned i siste halvpart av Apostlenes gjerninger og plukket ut 84 enkeltheter Lukas nevner – de kan se ut som svært spissfindige fakta. Husk: den som er eksakt, står laglig til for hugg!

Dette går på historiske og geografiske detaljer, måten han titulerer romerske embetsmenn på, osv. Disse analyserer så Hemer med kirurgisk nøyaktighet ut fra det vi vet i dag. Et eks.: I Apg 19, under Paulus sitt opphold i Efesus, bruker Lukas ordet for guvernør i flertall, anthupatoi. Hvorfor i all verden gjør han det? Det ser i første omgang merkelig ut.
Det viser seg at akkurat på det tidspunktet, i år 54, regjerte to guvernører samtidig.

Lukas stod med glans på alle de 84 punktene!

Og på den korte tiden fra Jesus levde til evangeliene ble skrevet ned, er det ikke mulig å lage legender. For da levde fortsatt folk som husket Jesus.

Det ville være like håpløst som om noe skulle skrive følgende i en bok om kong Olav:Han ble født uten manns medvirkning. Han var uten synd. Fra tid til annen tok han seg en tur opp på Rikshospitalet og helbredet alle de syke. En gang han var på Toten kom folk fra hele Mjøsområdet for å høre ham tale. De hadde i farten glemt å ta med mat, men kongen fikk tak i fem brød og to gjedder og på mystisk vis ble alle mette. Det var 5.000 mann, i tillegg kvinner og barn.
Tre dager etter at han var død, ble han observert på Karl Johan. Over 500 mennesker hadde sett ham. Ja, de fleste lever ennå.

Ville noen trodd dette? Nei, for vi husker kong Olav. Han gjorde aldri noe slikt.

Det er interessant at når Paulus skal forsvare seg overfor kong Herodes Agrippa II, sier han om Jesus:

Kongen kjenner til alle disse ting, og til ham taler jeg rett ut. Jeg er overbevist om at ikke noe av dette er gått ham forbi; det er jo ikke skjedd i en avkrok. (Apg 26,26)

Og det er enda mer interessant hva kongen svarer:

Agrippa sa til Paulus: “Det er like før du overtaler meg til å bli en kristen.” (Apg 26,28)

La meg til slutt si noen få ord om

3. Bibelens enestående stilling

1. Bibelen eller deler av den er nå oversatt til ca 2500 språk. Ingen annen bok er oversatt til så mange språk og trykket i så mange opplag og eksemplarer. Den er fortsatt verdens bestselger blant bøkene.
2. Bibelen inneholder 66 bøker som er blitt nedtegnet i en periode på over 1.600 år. Den er skrevet av ca 40 forfattere med høyst ulik bakgrunn, i høyst ulike situasjoner, på tre kontinent og på tre ulike språk: hebraisk, arameisk og gresk. Like fullt kan den leses som én bok.
3. Sammenlignet med andre bøker fra den tiden er Bibelen enestående når det gjelder historiske opplysninger. For det først er den hensynsløs ærlig om de bibelske personers fall og nederlag. For det andre er den meget nøyaktig når det gjelder historiske facts. Lenge har Bibelen blitt kritisert fordi det ikke fantes tilsvarende opplysninger i andre historiske kilder, men igjen i og igjen viser nye funn at det var Bibelen som hadde rett. I Mormons bok, f.eks., er det ikke en eneste historisk opplysning som er blitt bekreftet av arkeologien!
4. Bibelen er også enestående når det gjelder profetier. Det finnes mer enn 60 om Jesus som ble oppfylt da han kom, profetier han ikke kunne oppfylle selv, f.eks. hans fødsel og død. Mika profeterte 700 år før det skjedde at Jesus skulle fødes i Betlehem (Mika 5,1). Mikas samtidige, Jesajas, skildrer Jesu død. Det finnes over 2.000 profetier om land og folk. Mange av dem har gått i oppfyllelse på en forbløffende måte. Det kunne jeg nevne flere eksempler på.
5. Ingen annen bok har øvet slik innflytelse på litteratur, kunst og musikk.
6. Bibelen er den eneste religiøse bok som har vært ute i verdensrommet, riktignok på mikrofilm. Det var fra denne boken en av de tre første månefarerne siterte da han så jorden gå opp over månehorisonten: Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? (Sal 8,4-5)

(For mer utfyllende stoff om dette, se min bok Hva skal vi svare? (Hald, 1991, s. 20-31)Bibelen har vært og er forbudt i mange land. Hvorfor?! Fordi den er full av kraft som kan forvandle mennesker og regimer.

Jo, vi kan stole på Bibelen!

Oddvar Søvik