Jeg er Alfa og Omega! Hvordan formes egentlig vårt gudsbilde? Det skjer over tid, gjennom ulike livsfaser og erfaringer. Men om ikke vårt bilde av Gud skal bli blekt og utydelig, trenger vi input fra vår Bibel, fra tekster som taler sant om Gud og kan gjøre bildet av Gud mer konturskarpt og levende!
Bibelen er rik på livsnært billedspråk, ladede uttrykk som forteller mye om hvem Gud er. Det dreier seg om symbolske uttrykk som vinner i styrke og glans når vi rører ved dem. Vi finner et slikt fortettet utsagn om Gud i Bibelens siste bok, Johannes åpenbaring: “Jeg er alfa og omega”. Vi hører at det dreier seg om Guds selvåpenbaring, direkte utsagn fra Guds munn, og det dreier seg om to høydepunkter i Bibelens siste bok, de eneste to steder hvor Gud taler direkte (Åp 1,8 og 21,6). I Johannes’ profetiske budskap om endetid og fullendelse av Guds plan står historiens Herre fram, først og sist, og favner det hele i sin allmakt; og han er suveren og alene på banen: “Jeg er alfa og omega!”
Mange steder i Bibelen støter vi på tale fra Gud som starter med “jeg er”. Gransker vi det nærmere, får vi kontakt med et gudsbilde som i en postmoderne tid lyder uhyre sterkt og kanskje noe pretensiøst. En basistekst finner vi i 2. Mosebok 3,14. Moses får det skremmende kall å gå til mektige Farao i Egypt med befaling om å la Israels stammer slippe fri. Moses vil vite hva som kan legitimere denne audiens overfor Farao og overfor israelittene. Han får klar beskjed: “Du skal si: Jeg Er har sendt meg til dere”. Bibelens Gud står fram og er udiskuterbar. Han er der alltid, før alle ting. Og det dreier seg i bibelsk forstand ikke om en stillestående beskrivelse av Guds vesen. I filosofisk språk kan vi si “den absolutte væren”. Den Gud Israel og alle kristne får lære å kjenne er han som handler, skaper nytt, han som kommer for å frelse. Dette dynamiske bilde av Gud er kraftfullt til stede i det første utsagn i Joh. Åpenbaring som jeg har vist til (1,8). Den Herre og Gud som kaller seg selv “alfa og omega” er“den som er, som var og som kommer, Allhærskeren”. I den virkelighet som profeten Johannes ruller opp i sitt budskap griper om hele kosmos og all historie. Her finnes ingen faser, intet rom hvor Gud Allherskeren er fraværende og uvirksom. Det er ikke lett for oss i vår tid å nå opp til dimensjonene i dette gudsbilde. En stor Gud! Det er klokt å begynne å teste sitt eget bilde opp mot dette definitive gudsbilde i vår Bibel. Hvor stor er vår Gud?
Det finnes et tredje utsagn i Åpenbaringen hvor den samme gudstale lyder, men nå til sist i Kristi munn: “Jeg er alfa og omega”, og utsagnet utfylles med symbolske ord som står på samme linje og gjør bildet enda tydeligere: “(jeg er) den første og den siste, begynnelsen og enden!” (22,13). Dette perspektiv til sist i Åpenbaringen lar oss forstå at de innholdsfylte utsagn vi har gransket dreier seg om den sterkeste trøst og den beste oppmuntring til redde mennesker; i en verden hvor livet ikke sjelden skakes og trues. Det skjer ting som gjør at vi kjenner oss inderlig små. Men han som til sist kommer for å bekrefte Bibelens bilde av Gud er ingen annen enn Jesus Kristus. I Bibelens siste bok får han navnet “Lammet”. Det er navnet på han, den eneste verdige, som Gud kunne bruke til å gjenopprette det som har gått galt i vår verden og i våre liv. I kraft av sin soningsdød får han alle fullmakter (Åpenbaringen 5). Så kommer han full av lengsel etter å bli forent med alle som tror på ham og venter på ham. Da blir det definitivt klart hvem som er “alfa og omega”. Dette blir stående gjennomlyst av kjærlighet og frelsende makt!
Av: Martin Synnes
