Jeg er verdens lys Det er alltid spennende å se at det går linjer fra Det gamle testamentet (GT) til Det nye (NT). Ikke minst i profetbøkene ser vi hvordan begivenheter i Det nye testamentets tid er forutsagt og varslet. På den måten forstår vi at Gud holder sin hånd over historien og oppfyller sin frelsesplan for menneskene.
Av Svein Granerud
Illustrasjon: Siri Gudvangen
Anna og Simeon i Templet
Et eksempel på en slik forbindelse mellom GT og NT støter vi på når vi i Lukas 2 leser videre etter juleevangeliet og møter Simeon og Anna i Templet (Luk 2,22-38). Simeon og Anna var gamle, og visste at Gud gjennom profetene hadde lovet å sende en frelser til sitt folk. De ventet på at frelseren skulle komme, og oppholdt seg stadig i templet i Jerusalem, hvor de ba og deltok i gudstjenestelivet. Når Simeon får se Josef og Maria med Jesusbarnet, tar han det i hendene og lovpriser Gud. Han lovpriser Gud med ord som han henter fra profeten Jesaja. Om barnet han holder i armene, sier Simeon at han vil bli “et lys som blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel” (v. 32).
At frelseren som Gud vil sende, vil bli et lys for folkeslagene, taler Jesaja om både i 42,6 og i 49,6. Vi forstår at han som en gang kommer, ikke bare vil gi håp og framtid for Israels folk. I det GTs tid er det jo dette folket som Gud oppretter pakt med og knytter frelseshistorien til. Nei, Gud vil at frelserkongen som kommer, også skal bli til lys, framtid og velsignelse for de andre folkeslagene, de som vi gjerne kaller hedninger. Blant dem var vi nordmenn, og det er fortsatt mange folkeslag som ikke har fått høre budskapet om ham som er kommet som et lys til verden. Gamle Simeon gledet seg over at Jesus var kommet, og at frelsesbudskapet skulle gå ut til både Israel og folkeslagene. Kanskje tenkte Simeon også på det mektige profetordet i Jes 9,2-7. “Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram,” leser vi der. Mer en sju hundre år før Jesu fødsel lyder dette ordet i det gamle Israel, et ord som gav håp til et folk som opplevde krig og undertrykkelse. De visste ikke at mange hundreår ville gå før ordet gikk i oppfyllelse. Men ordet gav håp og trygghet til dem som hørte og trodde.
For oss er profetordet oppfylt. Jesus er kommet, og vi har sett at i folk etter folk er evangeliet forkynt og håpets lys tent. Men Guds ord forteller også at Jesus en gang kommer igjen for å gjøre alle ting nye. Da vil mørket for alltid være overvunnet. Når vi ser at Gud holdt sitt løfte til Israel i gammel tid, får vi tillit til at han også vil holde løftet om å gjøre alle ting nye.
Svein Granerud
