Matt 6,1-6. 16-18
Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør, for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet, for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
Vi ser først litt på sammenhengen som teksten vår står i. Bakteppet er fariseernes fromhet. Deres dype ønske og store prosjekt var å lære folk å leve gudfryktig. De ville være gode eksempler som andre kunne se opp til og følge. Derfor måtte lovoppfyllelsen være synlig, og de demonstrerte sin fromhet. Men det førte dem bort fra ektheten og inn i hykleriet. Fasten, bønnen og almissene ble utført for syns skyld og for at de selv skulle få anerkjennelse som lønn. Men Jesus anerkjenner ikke. Han fordømmer deres fromhet, fordi den gjorde dem selvgode og ubarmhjertige.
Så lærer Jesus dem og oss om den rette fromhet: Gi dine gaver fordi noen trenger dem, ikke for å bli sett. Når du faster, oppfør deg som vanlig og la det være en sak mellom deg og Gud. Jesu ord er som et ekko av davidssalmen Rettferdig er Herren, han elsker rettferdig gjerninger. De oppriktige får se hans ansikt (Sal 11,7).
Hva har så dette å si oss på Askeonsdag, dagen da den lange fastetiden i kirkeåret innledes? Vi vet at faste betyr å avstå fra et nødvendig gode, nemlig mat, helt eller delvis i en periode. I den kristne kirke har vi lært av Jesus. Hensikten er verken fortjeneste hos Gud eller oppfyllelse av et lovbud. (Og ikke slanking!) Hensikten er å konsentrere seg og søke det største godet: dypere enhet med Den treenige Gud.
Vi kan bruke fastetiden til å forberede oss til den største av alle feiringer: Påsken. Vi kan avstå fra mat, helt eller delvis. Eller vi kan forenkle både mat, mediebruk og annet forbruk. Vi kan bruke mer tid til å søke det høyeste godet. Tid og oppmerksomheten kan rettes mer mot Jesus og det han har gjort for oss. Skal det bli noe av, må vi rett og slett ta en bestemmelse om det, og be Gud hjelpe oss til å virkeliggjøre den. For de fleste av oss vil det innebære en øvelse, for vi er svært lite vant til å forsake goder. Setter vi noe til side for å søke Gud for hans egens skyld, får vi en annen lønn enn menneskelig beundring. Vi får smake og se at Herren er god. Og vi får se dypere inn i det store mysteriet som vi skal feire i påsken: Jesu død for våre synder og oppreist til vår rettferdighet.
God fastetid!
