Joh 17, 20-26
Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»
Jesus ba – og Jesus ber – for oss!
Påskemåltidet går mot slutten. Jesus skal snart gå ut i natten, ut til sin harde bønnekamp i Getsemane-hagen, og videre til Golgata, til korsdøden. Men før han tar disiplene sine med seg ut i natten, ber han for dem. Inderlig, for han elsker sine egne helt til det siste (13,1)
Hva ber Jesus om?
Om at de skal bli bevart i Guds navn, fra det onde, at de skal holde ut verdens hat og ikke bli «av verden». At de skal helliges i sannheten som er Guds ord. Så ber han om at de alle må være ett, fullt og helt. Liksom han er ett med sin Far. Men det slutter ikke der. Han ber om at disiplene, hans venner, skal tas inn i denne guddommelige enheten. Sterkere kan det ikke bli! Denne enheten vil avsløre en herlighet som taler til verden, ja, som får verden til å tro.
Jesus innesluttet disipler til alle tider i sin bønn, v 20. I Heb 7,25 står det at han alltid lever og går i forbønn for oss.
Hva ber han om for oss, nå?
Det samme som den gang, og det er en forbønn vi trenger! Om å bli bevart fra det onde, bevart og helliget i sannheten som er Guds ord. Om at vi skal finne sammen i en dyp enhet så verden kan tro. Det er et sterkt vitnesbyrd er når kristne praktiserer enhet og kjærlighet!
En 2000-årig kirkehistorie har vist at enhet mellom alle troende ikke er så lett. Vi kjenner til splittelser og stridigheter, og vi erfarer det midt i egne kirkesamfunn. Vi står i en spenning, for Jesus knytter enheten til sannheten og til Guds ord, v 17. Det er i Jesus vi er ett. Nærmere Jesus, nærmere hverandre.
Vi trenger sannelig Jesu forbønn, og vi får lov til å be sammen med ham.
