Luk 18,35-43
Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.
Dette året er åpenbaringstiden lang i kirkens år. Fra søndag til søndag åpenbares, avsløres, mer og mer hvem han er som ble født inn i vår verden julenatt, Jesus Kristus. Hvis du har levd i troen på ham i mange år, kan det hende du tenker at du kjenner ham, og vet det du trenger å vite. Samtidig forholder vi oss til et budskap som er «det som intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte», som Paulus skriver i 1 Kor 2,9. Så kanskje er det stadig grunn for oss til å be om at Gud skal åpenbare, også for oss?
Dagens prekentekst var tidligere plassert på Fastelavnssøndag, og v 31-34 hørte med. Dermed fikk vi fram en kontrast mellom disiplene som så, og likevel ikke så, og den blinde som ikke kunne se, men likevel så, hvem som var i ferd med å komme forbi. Den blindes rop er også menneskeslektens bønn, som vi kan si i hver eneste gudstjeneste: «Kyrie eleison» – «Herre, forbarm deg».
Jesus stanser når mennesker roper etter Guds barmhjertighet. Han kaster ikke bare et nådig blikk på mannen i veikanten, han løfter ham opp, bokstavelig og i overført betydning, når han ber mannen bli ført til ham, og så spør mannen hva han vil at Jesus skal gjøre for ham. Her ser vi Jesus Frelseren som reiser mennesket opp og gir det ny verdighet. Og i dette tilfellet også det fysiske synet.
Og som skaper glede og lovsang, både hos mannen og dem som stod omkring ham. Det er målet når Jesus åpenbarer sin herlighet, at mennesket skal glede seg og lovsynge Gud. Hva vil du svare når Jesus spør deg: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» I dette møtet fødes bønnen fra hjertet, her kan også gleden bli vår, når Jesus gir oss barmhjertighet og verdighet. Og en ny vei åpenbares, en vei sammen Jesus, i lovsang og glede
«Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.» Ef 1,18f.
