Joh 2
,1-11
Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
Bryllup
Bryllup var gledesfesten over alle. Den var godt i gang da det fatale skjer. Det ble slutt på vinen. Vertens omdømme sto i fare. Overflod av mat og drikke er uttrykk for gjestfrihet, hva skulle de gjøre?
Jesu mor engasjere seg i problemet og nevner det for Jesus. Hun hadde nok erfaring med at det Jesus tok seg av ble det en ordning på. Men hun ble merkelig nok avist. Tiden om og når han skulle engasjere seg ville han bestemme selv.
Når Jesus griper inn gjør han det til overmål når det gjelder mengde og kvalitet. Det sier noe om Jesu raushet, om at han engasjerer seg i nærliggende problem. som det står i Ef.3,20 at han « – kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår.
Når han gjorde underet var det ikke først og fremst for å hjelpe vertskapet. Underet var et Tegn.
Tegnet.
«Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham» (vers 11)
Siden skulle de se mange tegn som styrket dem i troen. Det ga dem frimodighet til fryktløs å forkynne evangeliet, selv om det gikk på livet løs. De fleste av dem gikk i døden for sin tro.
Bryllupsfesten som aldri tar slutt.
I en lignelse av Jesus står det om et annet bryllup. (Matt.22.) Om festen var stor i Kana var det bare som et pip i forhold til denne. Med lignelsen vil han si at vi, gjennom han, er innbudt til den himmelske evige festen.
Også i dag innbys det til «bryllupet» Da svarer noen nei, andre ja, men de fleste svarer ikke, i Guds ører høres det som et NEI.
I min ungdom sang vi om dette, kanskje du kjenner den igjen?
Du er innbudt til bryllup i himlen;
du er ønsket velkommen av Gud.
Å – så riv deg da løs ifra vrimlen.
Kom idag når han sender deg bud.
Alt er ferdig – i himlen de venter.
Ja – de venter – de venter på deg.
Snart så kommer han selv ned og henter
de som går på den himmelske v
Hør min venn – si meg – hva vil du svare
nå når budet fra himlen deg når?
Vil du gjøre deg rede og fare?
Svare ja – nå når kallet deg når?
‘
