Matt. 2,1-12
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste
som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Denne søndagen markerer det som tidligere etter tradisjonen ble kalt «Hellig tre Kongers dag.» Disse vismennene er trolig omtalt som tre fordi det er nevnt tre gaver; gull røkelse og myrra. De er i Bibelen ikke kalt konger, ei heller hellige. Men de var vismenn fra øst som kom for å hylle Jesus. De var kanskje slike som
hadde sett det Paulus omtaler i Rom.1,20 «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» Det hadde sett noe som fikk dem til å bryte opp.
Jesustilbedelsen starter ofte slik, med oppbrudd. Ofte fra vaner og livsmønstre vi har lagt oss til, ofte også med oppbrudd når vi er i en livskrise, enten i yngre år eller mot slutten av livet.
De vise menn undret seg over det de så i naturen og på himmelhvelvingen. Derfor brøt de opp og fulgte stjernen. Slik kan vi også i dag undre oss over skaperverkets under foran våre øyne. Men vi har også en annen ledestjerne, den er omtalt slik ei en julesang:
«Denne stjerne lys og mild, som kan aldri lede vill, er hans guddoms ord det klare, som han lot oss åpenbare
¦: til å lyse for vår fot. :¦» Derfor kan vi søke i Bibelen og se om det som står der stemmer med virkeligheten rundt oss.
Vi tenker ofte at det ville være så mye enklere å tro dersom vi levde på den tiden personene som er omtalt i Bibelen levde. Hadde vi enda sett Jesusbarnet med egne øyne! I virkeligheten er det motsatt.
Vi som lever i dag kan søke med fasiten i hånden. Vi kan lese hele fortellingen om Ham som kom til jord og levde som et menneske. Vi kan se ut over den nådeløse verden og inn i våre egne liv og ane at vi trenger både nåde og tilgivelse. For det som var og for det som det nye året v il bringe.
