Luk. 2,21
”Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres fikk han navnet Jesus».
Innholdet i navnet var gitt til Josef i en drøm på forhånd: «Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Matt. 1,21. Matteus begynner sitt evangelium med oppramsing av Jesu ættetavle. Han vil derfor si klart at «sitt folk» betyr Israels folk. Samtidig avslutter han sitt evangelium med Misjonsbefalingen, befalingen om at evangeliet om Jesus skal forkynnes fra Jerusalem av og at alle folkeslag skal gjøres til disipler.
Noe bedre fremtidsutsikter ved inngangen til det nye året kan knapt tenkes! Slik er Guds kjærlighet. Gud sendte ikke sin sønn til jord for å straffe oss, men for å frelse oss. Kristen tro er ikke et pålegg om å ta på religiøse byrder, men et løfte om å ta byrdene av!
Jeg leste en gang om en prest som gikk og bar på en tung samvittighet: Han hadde begått en synd i yngre dager. Han hadde bekjent dette for Gud. Likevel hadde han ikke fred i sjel og sinn.
I menigheten, der han var, var det en dame som hevdet at Jesus talte direkte til henne i syner. Presten var skeptisk til dette. Det kan jo lett bli et lite problem for en prest som skal legge ut Bibelen når noen i menigheten påstår at de har direkte linje oppover!!!
Men for å sette henne på prøve sa han: Kan du ikke spørre Jesus neste gang du har et slik syn hvilken synd jeg gjorde og som jeg ikke kan få fred for? Noen dager senere spurte han henne: Hva fikk du som svar? Han sa at han ikke husket det, svarte damen.
Det Gud tilgir, det glemmer han. Slik er Guds kjærlighet, også ved inngangen til et nytt år!
