Matt 1,18-25
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: “Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
JESU FØDSEL
Det fortelles om hvordan Jesus kunne kalles Davids sønn selv om han ikke var Josefs barn i biologisk forstand. Det slås fast at Maria var lovet bort (trolovet) til Josef. En jødisk trolovelse eller
forlovelse var ikke bare et privat løfte mellom to, men en juridisk bindene avtale om ekteskap. Forlovelsen kunne ikke oppheves uten ved skilsmisse. Selv om forlovelsen var juridisk forpliktende kunne ikke samlivet mellom dem ta til før mannen hadde ført henne hjem til seg som brud. For Josef var dette ikke mindre en en skandale. Maria hadde begått ekteskapsbrudd og vært utro. For Maria var situasjon at iflg 5.Mos 22,13-23 skulle hun steines etter å ha hatt samleie med andre. Josef som den omsorgsfulle person han var, ønsket å «skille seg fra henne i all stillhet». En Herrens engel må meddele Josef at barnet «er av Den hellige ånd». Englebudskapet ble trodd og til befrielse både for Josef og Maria. Han er da Davids sønn gjennom Josef som får beksjed om å gi han navnet Jesus og kongelinjen er i behold! Ånden forbindes i GT ofte med Gud som skaper og den som gjør under. Gud gjør et skapende under i Marias mage!
Navnet Jesus som betyr «Gud frelser» eller «Gud er frelse». Tilføyelsen i v.21 «for han skal frelse sitt folk fra deres synder» forklarer hvem Jesus skal frelse og hva han skal frelse dem fra. Folket er det jødiske folk, men Matteus utvider dette perspektivet gjennom misjonsbefalingen i kap.28,19-20.
På Jesu tid ble Messias først og fremst tenkt som en nasjonal og politisk frigjører. Evangelisten vil ha frem at frelse fra synd er den grunnleggende forutsetning for fellesskap med Gud og derfor det viktigste av alt.
Navnet Immanuel her hentet fra Jes 7,14 «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel». Dette er ikke et navn i vanlig forstand, men et utrykk for barnets funksjon og betyr «Gud med oss». Gud viser sin samhørighet med sitt folk og vil komme nær med frelse og nytt liv. Ja så nær som Matteus skriver i Matt 18,20 «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem».
Så har vi gjennom dette avsnittet fått vite at Gud har kommet nær oss ved at han sender sin enbårne Sønn. Han er oppfyllelsen av Guds frelses løfter. Josef og Maria var lydige mot englebudskapet. De forble tro mot hverandre og mot Herrens røst. Løftene ble oppfylt og la grunnlaget for at Jesu frelsesgjerning kunne fullføres.
