Luk 24,45-48
Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette.
Det Jesus i realiteten gjør er å gi sine disipler en ny forståelse av det gamle testamentet og av Messiasrollen i særdeleshet. Jesus hadde tidligere anklaget de skriftlærde for at de gransket Skriftene uten å se. De så ikke at de handlet om ham. Det gjorde til dels ikke disiplene heller, i hvert fall var de uforstående til at Messias måtte lide. Og de hadde nok tanker om at når Guds rike kom ville det skje via Israel. Peter spør, «gjenoppretter du på den tid riket for Israel?»
Det må regelrett en åpenbaring til, om at dette henger sammen på en annen måte, få nye bilder for hva det handler om. Jesus var opptatt av at deres tro på Ham også skulle være tuftet på hva som var skrevet. Det som var skrevet var jo skrevet, også på de dagene med lite syner og lite begeistring. Han åpnet deres forstand så de forsto. I bunn og grunn må det skje med enhver kristen. Våre forestillinger om hvem Jesus var, ville være, hva han skulle gjøre er endeløse, og til de grader preget av vår tid, som disiplenes var preget av sin.
Det går godt an å være begeistret for Jesus og å «følge ham» ut fra gale tanker om hvem han var og hva han ville gjøre. ( I lengden røyner det nok på motivasjonen, og en blir ganske sårbeint).
Nå er vi i 2016 og har gjort oss ferdig med GT`s gudsbilde, har vi ikke? Nå må Skriften nytolkes, ut fra hva historien har lært oss, og ut fra hva vi ser av glimt av et «større lys» i Bibelen?
Den «Kristologiske» lesning av GT var det en sterk tradisjon på i urkirkene. Det er den samme Gud som har åpenbart seg og talt til fedrene og som nå har talt til oss gjennom Sønnen. Det handler i grunnen om det samme i GT og NT. Det handler om BLODET.
Han døde for våre synder etter skriftene, sier Paulus i 1. Kor 15.
Det handler om Problemet, om vår synd. Og at vi alle snart skal stå for Gud, Han som er lys, og det finnes ikke mørke i ham.
Men halleluja for blodet! Jesu Kristi Guds sønns blod renser for all synd. Tenk hvor dyrebart. Mens du leser disse linjer kan du bli gjeldfri i himmelen! Om du er i Jerusalem eller på Garisim, New Zealand eller Froland, så kan du bli ren.
For i Jesu Kristi navn skal dette ropes ut til alle folkeslag, til nyreligiøse og ateister, til Muslimer og Buddhister, til undertrykte og privilegerte: Du kan bli fri, der det virkelig gjelder, hos Gud, Han som avgjør alt.
Ikke ved å bli religiøs, ikke ved å bli bedre, ikke ved å gråte eller le, men ved å vende om. Vende om, fra alle mine veier, forsøk, forsetter, eller fra mitt harde og utilgjengelige sinn, fra min likegyldighet og omtrentlighet, falle Han til fote og si; Jesus du har rett. Sitter det langt inne? Kunne det være greit med litt mere kontroll? Bryter det med mye du har lært?
Det er ikke så dum en bønn å be: «Opplat min forstand så jeg kan forstå!»
Dere er vitner om dette? Ikke filosofer, teologer, seremonimestre, kulturformidlere, men vitner. Vitner, vi skal ikke finne på noe nytt, vi skal bare vitne om det som har skjedd.
For alle folkeslag, og så skal enden komme.
