Joh 6,44-47
Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg. Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.
Alle har vi vel erfart at det er stor forskjell på lærere. Jeg minnes med stor takk noen av de lærerne jeg hadde på skolen. De klarte å skape interesse for faget de underviste i og å lære fra seg slik at jeg fikk varig nytte av det jeg hørte i deres timer.
I beretningen om Emmausvandrerne fortelles det at Jesus selv kom og vandret med dem uten at de kjente ham. Men i neste omgang da de var blitt klar over hvem følgesvennen var, sa de: ”Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?” Luk 24,32. Jesu undervisning tente dem. Men ikke bare dem. Åndens komme pinsedag satte i gang en forkynnelse som har tent utallige hjerter opp gjennom historien og utover verden.
Når Ånden åpner Guds ord for oss er det Faderen selv som underviser oss.
Sentrum i den undervisningen er alltid det samme, nemlig Jesus. ”Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg,” sier Jesus. Verken Faderen eller Ånden er opptatt av å peke på seg selv. De vil hjelpe oss til å se Jesus. Bare der er frelse og fred med Gud.
Derfor er pinsens kjennetegn alltid et klart og sterkt Jesus-vitnesbyrd. Det ser vi tydelig allerede av pinseberetningen i Apg 2. Da Ånden var utøst over disiplene begynte de å tale om Guds store gjerninger, hver på sitt tungemål. Men så samler det seg i Peters pinsepreken, og den har et tydelig fokus. Den handler om Jesus.
Slik drar vår himmelske Far mennesker til seg. Han drar dem til Jesus fordi det er der de får del i det evige liv. Det skjer hvor Guds ord får skape tro. Troen er tilliten til at det Ånden vitner om Jesus gjennom apostlene i Det nye testamente er sant. Og: Den som tror, har evig liv.
