Joh 17,1-5
Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa:
«Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til.
Jesus ba mye. Flere ganger hører vi om Jesus som ber. Mest inntrykk gjør det når vi ser Jesus på kne i Getsemane, hvor han ber i til sin Far om å få slippe det som ligger foran. Sist søndag møtte vi Jesus når han lærer disiplene Fadervår. Men den lengste bønnen som gjengis fra Jesu munn, møter vi i Johannes-evangeliets 17. kapittel. Etter å ha innstiftet nattverden og trøstet og undervist disiplene, vender Jesus seg til Gud og ber. Det er det siste som skjer før han tar disiplene med seg ut i Getsemane-hagen. Bønnen kalles gjerne Jesu øversteprestelige bønn. Det er nok fordi Jesus her ber for sine disipler og alle senere troende. Som øverstepresten går inn for Gud på folkets vegne (3 Mos 16; jfr Hebr 9,24ff), går Jesus her i forbønn for alle som kommer til tro på ham. Det må ha gjort inntrykk på disiplene å lytte til Jesu bønn og å høre hans dype omsorg for dem som holder fast på hans ord og bekjenner hans navn blant menneskene.
Prekenteksten på Kristi Himmelfartsdag er de fem første vers av Jesu øversteprestelige bønn. Nå er den tid kommet som hele hans vandring med disiplene har pekt fram mot. Men Jesu bønn er ikke fokusert mot lidelse og død som venter. Jesus har et helt annet perspektiv. Han ber om at det som skal skje, må forherlige Gud. – Hva betyr det? Det betyr at folk må se at det som skjer med Jesus er Guds gjerning til frelse og håp for verden. Gud er blitt æret og gjort herlig gjennom Jesu liv og gjerninger (v 4). Det har disiplene vært vitner til. Og alt Jesus har gjort har ett, overordnet siktemål: å gi mennesker evig liv (v 2). Evig liv gis dem som kjenner (= tror på, gir livet til) Gud og hans utsending, Jesus (v 3). Vi aner en gjenklang av hva Jesus har sagt tidligere samme kveld: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg» (14,6). I v 5 ber Jesus om at Far må gi ham den herlighet han hadde hos ham før verden ble til. Vår forstand får vansker med å følge med her. Men vi forstår i alle fall at siden Jesus er Guds Sønn, er han evig, som Gud er evig. Og vi forstår også at Jesu lidelse og død ikke var et uventet nederlag, men den veien han måtte gå for å gi oss evig liv. Da blir Jesu herlighet stor, når vi ser ham på korset for vår skyld. Og slik blir gud forherliget, slik Jesus ber om.
Jesu øversteprestelige bønn bør vi lese langsomt. Hvert eneste vers tar oss med inn i troens innerste skattkammer!
