Joh. 20.11-18
Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spurte de. Hun svarte: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne.
Forløperen til dagens tekst, er at Maria Magdalena har kommet til graven, og oppdaget at Jesus ikke er der. Det første som slår henne er ikke Jesu ord om at han skulle stå opp, men at noen har tatt han bort. Hun varsler disiplene, som kommer og ser det samme, og drar derifra.
Men Maria blir værende ved graven og sørge, men da hun på nytt ser inn i graven, ser hun de to englene. Jeg lurer på om Maria skjønte at det var engler, eller om hun trodde det var mennesker? Men det hun sier: “De har tatt Herren min bort” viser at hun trodde noen hadde tatt Jesus.
Når hun snur seg og ser Jesus, kjenner hun Ham ikke igjen, og tror det er gartneren. Først når Jesus sier hennes navn, kjenner hun Ham igjen.
Men hvorfor var dette så underlig for henne? Jesus hadde jo på forhånd informert om at det ville bli akkurat slik?
Jo, Jesus hadde undervist om det overnaturlige, men når Maria blir stående midt opp i dette, er det glemt, og kun det menneskelige aspektet er igjen.
Så ser jeg til min forskrekkelse at jeg kjenner meg igjen i Maria. Jeg leter eter Jesus der den menneskelige fornuft sier at han er – men uten å finne han. Og når jeg ser han, så kjenner jeg han ikke igjen.
Jeg ser at jeg trenger åpne øyne slik at jeg kan se at Jesus går sammen med meg i hverdagen. Når problemene tårner seg opp, er han sammen med meg, og ønsker å hjelpe.
Har du det på samme måte? Kjenner du igjen Jesus i hverdagen? Ser du at han går sammen med deg?
Jesus har ikke lovt oss et problemfritt liv, men han har lovt å ga med oss gjennom alle de problemene som oppstår. Men vi må la Han slippe til. Hvor lett er det ikke å slite seg ut på bekymringer og problemer som møter oss i hverdagen. Men så står Jesus der foran meg, og foran deg. Han tiltaler oss med navn, og retter ut sine hender. Ser du Han? Ser du at Han ser på deg med kjærlighet og vil hjelpe deg å bære det som er tungt. Han ønsker at du skal få legge av alle dine bekymringer. La Han få løfte de av deg
Så kjenner du at Han berører deg med sine hender, og du bøyer deg ned og sier: “Rabbuni – Mester – Jesus”
