Joh. 20 1-10
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.
«Du skjønner, vi tror at det var disiplene som fjernet kroppen til Jesus for å innbille folk at han var stått opp dra de døde». Det var min hybelvertinne som uttalte dette. Slik forklarte hun, på en for henne helt selvfølgelig måte, hvordan hun så på Jesu tomme grav. Jeg var student i Jerusalem og bodde på hybel hos en jødisk familie. Ryktet som kom ut blant jødene, slik Matteus forteller, og som overprestene betalte vaktmannskapet for å bringe videre; «at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens han sov», har altså holdt seg i flere årtusen. Senere er andre rykter kommet til. Det mest utrolige er nok teorien om at Jesus bare var skinndød og tok Silkeveien til Kashmir og levde der til han ble 80 år (!)
Disiplenes vitnesbyrd er et annet. Maria Magdalena trodde også noen hadde tatt Herren bort fra graven. Hun var også i villrede om hvor han var blitt av. Da Peter og Johannes kom til graven kom til graven så også de at den var tom. Johannes stanset utenfor, men Peter gikk rett inn. Johannes skriver om seg selv i 3. person som «den andre disippelen» at «Han så og trodde» Om de begge to skriver han i vers 9: «Fram til da hadde de ikke forstått hva Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde».
Fra en side var altså Jesu skjebne åpent beskrevet i Det Gamle Testamentes profetier. Fra en annen side leste selv mange av Jesu disipler det som stod der med politiske briller med håp om en storhetstid for Israel. Selve frelsesgjerningen var skjult også for dem.
For vår del får vi gå direkte til disiplenes vitnesbyrd slik det er nedtegnet for oss. Vi får lese om deres tvil og om deres overbevisning. Slik kan vi kan høre og tro!
