Mark 2, 18 – 20
Fariseerne og disiplene til Johannes holdt faste, og det kom noen til Jesus og spurte: «Både disiplene til Johannes og fariseernes disipler faster. Hvorfor gjør ikke dine disipler det?» «Kan vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på den dagen, da skal de faste.
På nytt havner vi midt i konflikten mellom gamle tradisjoner, og Jesu frigjørende liv. Når det var fastetid, så skulle man faste. Og gjerne vise det for omverdenen.
Det er viktig å merke seg at Jesus ikke avviser faste, men på sin egen måte formidler han at faste ikke er en handling som skal utføres for å vise seg frem for andre til bestemte tider, men at det er en overgivelseshandling til Gud.
Hva så med faste i dag?
Vi lever i en verden der vi blir flommer over av forskjellige inntrykk hele tiden, og det ser ut til at det blir bare mer og mer som konkurrerer om oppmerksomheten vår. Hundrevis av TV kanaler sender sine programmer døgnet rundt. Internett er en del av hverdagen, og vi har det med oss 24 timer i døgnet. Og i tillegg er avtaleboka fullbooket, og kanskje også dobbeltbooket.
Har vi tid til hverandre? Er det rom for å stikke innom bare for å ta en prat eller en kopp kaffe?
Har det blitt slik at all vår velstand har gjort oss blind så vi ikke ser våre medmennesker?
Jo, jeg tror at det kan være på sin plass med faste. Men det er ikke sikkert det er mat som er det som er viktigst å avstå fra. Kanskje kan der være vel så viktig å omprioritere tiden slik at du får brukt tid sammen med Gud og medmennesker. Er det mulig å kutte ut noe av det som stjeler oppmerksomheten vår?
Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker,
å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.
Jesaja 58, 6 – 7
