Etter det fatale kirkevalget i høst har vi sett en utvikling som virker skremmende for oss som er opptatt av at Den norske kirke skal basere sin teologi og forkynnelse på Guds ord. Åpen Folkekirke har fått flertall i 7 av 11 bispedømmeråd, og dermed også i Kirkemøtet. Det betyr at likekjønnet vigsel og liturgi vil bli innført i 2017.
Mange håper at det vil bli ro i kirken når likekjønnet vigsel er vedtatt. Det er flere av oss som har advart mot en slik naivitet. Vi har hevdet at det neste som kan komme, er krav om kirkelig aksept for antallsnøytralt samliv, eller polyamorøse forhold. Når vi har snakket om dette, er det blitt bryskt avvist. Mange kristne ledere ønsker tydeligvis ikke å ta inn over seg at den kjønnsnøytrale ideologien handler om mye mer enn homofili.
Så kom oppslaget i VL 15. januar om en stipendiat på Teologisk Fakultet som skal skrive doktoravhandling om såkalt skeiv teologi. Han er åpen for å tenke seg flere enn to i et ekteskap. Han viser til Paulus når det er tale om å innføre nye kategorier for hvordan vi skal forstå vår identitet som mennesker. Han siterer fra Gal 3,28 og mener at Paulus her opphever kategorier som jøde og greker, mann og kvinne. Det er misbruk av bibelteksten. Paulus opphever ikke disse kategoriene. Hans poeng er at uansett hvilken kategori vi tilhører, er vi én i Jesus Kristus. Når en vet hva Paulus mener om ekteskap og samliv, er det veldig spesielt å bruke ham til støtte for skeiv teologi.
I samme VL-oppslag var det et intervju med en ung mann som har stått fram som homofil i en kristen sammenheng og skrevet bok om dette. Skeiv teologi var nytt for ham, og han synes ikke kirken skal åpne for ekteskap mellom flere. Det er grunn til å spørre: Med hvilken rett vil han særbehandle den homofile gruppen som han selv tilhører? Hva med de andre gruppene av forskjellige orienteringer, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk? Det sies at Facebook opererer med 56 slike kategorier. Dersom en bryter med det bibelske synet på ekteskapet og avskaffer hetero-normen mellom mann og kvinne, har man fjernet den eneste objektive, biologiske normen for samliv. Da står man bare igjen med følelser, preferanser og subjektive valg. Resultatet på sikt blir et samlivsanarki der forskjellen mellom norm og unntak er visket ut.
Spørsmålet om aksept for polyamorøse forhold blir også stilt til prosten i Ringerike. Hun er selv åpen for å velsigne likekjønnede par, men har gjennom fem år som prest aldri blitt spurt om det. Det belyser noe som har vært lite fremme i debatten. I 2014 ble 269 likekjønnede par viet i Norge. Sett i forhold til hvor mange par som prosentvis vies i kirker, vil det årlig kanskje bli rundt 100 likekjønnede par som ønsker kirkelig vigsel. Det er tragisk at noe som angår så få rent praktisk, skal bli den store konflikten som splitter kirken og medfører så mye frustrasjon og motsetninger. Likekjønnet vigsel burde aldri ha vært fremmet, dersom en ønsket å holde Dnk sammen. Men nå er skaden skjedd, og en ser etter hvert hvor det bærer hen. Ringeriks-prosten har rett i at dette handler om bibelsyn, og derfor handler det om mye mer enn ekteskapelig samliv. Det står om Bibelen som øverste autoritet i kirkens lære og forkynnelse. Derfor dreier det seg ikke bare om forskjellige sidestiltebibelsyn, men om å ta Guds ord på alvor i spørsmålet om ekteskap og samliv.
