Hjem Søndagskommentar Kyndelsmesse – 40 dager etter Kristi fødsel – Tirsdag 2. februar 2016

Kyndelsmesse – 40 dager etter Kristi fødsel – Tirsdag 2. februar 2016

19 min lest
0
0
2,291

Luk 2,22-40

jesus og Simeon i tempelet

 Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.  For det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner morslivet, skal være helliget Herren.  De skulle også bringe det offeret som Herrens lov påbyr: et par turtelduer eller to dueunger.

 I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham,  og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.  Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven,  tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:

«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
          slik som du har lovet.

For mine øyne har sett din frelse,

som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,

et lys til åpenbaring for hedningene
          og ditt folk Israel til ære.»

 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.  Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt  – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»

                Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år  og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.  I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.

                Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.  Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

 

I teksten myldrer det av ord og uttrykk som krever forklaring om vi skal holde styr på det vi leser. Det er tatt med en del slike forklaringer etter tekstutlegningen. Her er mye tekst og mye forklaringer, så selve kommentaren får bli desto kortere og kanskje aller mest en liten «preken»:

 

Gamle mennesker med levende relasjon til Gud

Denne teksten er fascinerende bl.a. fordi den gir oss innblikk i et fromhetsliv som var høyst oppegående midt i den tunge og på mange måter åndsfattige tiden i jødenes historie som er rammen rundt Jesu fødsel. Vi vet at Anna var gammel, åttifire år sier teksten (v. 37). Vi skjønner at Simeon var gammel, for nå hadde det skjedd som han så lenge hadde ventet på. Nå var han beredt til å «fare herfra i fred» (v.29).

Begge disse gamle menneskene hadde en inderlig og levende relasjon med Gud. Begge profeterte. Teksten forteller at Anna var profet (v. 36). Det budskapet Simeon bærer fram i sin lovprisning, viser tydelig at han hadde en profetisk tjeneste. Begge er en demonstrasjon av hva profetisk tjeneste innebærer: «Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene» (Amos 3,7). Sånn sett stilte Simeon og Anna seg tydelig i rekken av gammeltestamentlige profeter som på forskjellige måter varslet om Messias, frelserkongen som skulle komme (se mer om det under Forklaringer). «Denne frelsen var det profetene søkte etter og ville utforske da de profeterte om den nåden dere skulle få,» skriver Peter (1 Pet 1,10). Simeon og Anne kjente alle disse profetiene. Simeon hadde også fått Guds løfte om at «han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede». Nå sto han der med de oppfylte profetiene i sine armer. «Mine øyne har sett din frelse!» jublet han ut. Anna var ikke mindre overveldet og begeistret. «Hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem,» skriver Lukas (v. 38). Noen år senere skriver Lukas noe lignende om noen andre som også hadde et gledens budskap å bringe: «Vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt,» sier Peter og Johannes (Apg 4,20). «Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord,» skriver Johannes (1 Joh 1,1).

Så har vel ikke vi sett og hørt Jesus slik som Simeon og Anna eller Peter og Johannes, men vi har likevel noe å vitne om. «Salige er de som ikke ser, og likevel tror,» sier Jesus til Tomas (Joh 20,29). Uten å ha den fysiske erfaring som de hadde de menneskene vi leser om i disse tekstene, kan vi likevel kjenne ham som er verdens Frelser. «Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus,» sier Jesus (Joh 17,3). Så får også vi lov til å stille oss i rekken av dem som jubler over frelsen fra vår Gud og ikke kan tie om de gode nyhetene, men bærer dem ut til alle som vil høre.

Kanskje skriver jeg dette først og fremst til godt voksne mennesker? Til en som er gammel? Du kjenner Frelseren. Du har – som Simeon og Anna – en nær og personlig relasjon til ham. Du har erfaring med at han taler til deg. Du bringer vitnesbyrd om ham med trøst og gode ord til mennesker omkring deg. Er du klar over at det er profetisk tjeneste? «Den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst,» skriver Paulus (1 Kor 14,3). Formaningen er ikke en bydende pekefinger, men et oppmuntrende heiarop. Om du er gammel, er ikke tjenesten med å vitne om Jesus slutt ennå. Du har kanskje barn og barnebarn og til og med oldebarn. Det er priviligerte barn. De har en Simeon eller en Anna i sin nære krets, mennesker som kjenner Jesus og som med sine liv og sine ord bringer de gode nyhetene til stadig nye slektledd. Gud velsigne din tjeneste, Simeon og Anna!

 

Forklaringer

Dagens tekst bruker mange ulike uttrykk om Jesus: «Herrens salvede» (v 26), «barnet» (v 27, 28, 38 og 40), «din frelse» (v 30), «et lys til åpenbaring for hedningene» (v 32), «et tegn som blir motsagt» (v 34) og «frihet for Israel» (v 38). Noen er helt alminnelige og dagligdagse uttrykk, andre spiller på uttrykk hos forskjellige profeter og noen er samtidig begge deler. La oss ta dem i rekkefølge:

  • Herrens salvede. I Det gamle testamente (GT) ble både gjenstander og personer innviet til

hellig bruk ved salving (se f. eks. 2 Mos 30,22-33). Elisja ble salvet til sin profetgjerning (1 Kong 19,16), men fremfor alt ble kongene innviet til sin kongeverdighet gjennom salving (se f. eks. 1 Sam 9,16; 1 Kong 1,34; 2 Kong 9,6 o.a.). Kongen var Herrens salvede. Salvet heter på hebraisk mashiah (arameisk meshiha), Messias, som på gresk blir oversatt med Christos (norsk: Kristus). Hos profetene i GT ble Herrens salvede etter hvert betegnelsen på den frelserkongen som skulle komme, som f.eks. i Dan 9,25 («…inntil en Salvet, en fyrste, står fram…»). Den kristne tro er at Jesus var den Skriftenes Messias som skulle komme (se f. eks.  Peters bekjennelse i Matt 16,16), mens jødene fremdeles venter på at Messias skal komme.

  • I denne teksten brukes dette ordet helt konkret om det lille barnet Simeon og Anna

møtte i Tempelet – med en tydelig profetisk undertone fra Jes 9,6: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt…»

  • Din frelse. Uttrykket forekommer en mengde steder i GT, slik som f. eks. i Salme 119,166.

Profetbøkene taler mange steder om ‘Guds frelse’, ‘hans frelse’, ‘vår frelse’, ‘min frelse’ o. l. Frelsen knyttes til en person, slik vi leser i Jes 35,4: «…Selv kommer han og frelser dere.» Simeon så med sine øyne den frelse profetene hadde talt om.

  • Et lys til åpenbaring for hedningene. Profetene hadde talt om det, se f. eks. om Herrens

tjener i Jes 42,6: «Jeg har gjort deg til…et lys for folkeslagene.»  Se også Jes 51,4 («lys for

folkene»), Jes 9,2 («…over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.»)

  • Et tegn som blir motsagt. Se Jes 8,14: «Han skal være …en snublestein og en klippe til fall…»
  • Frihet for Israel. Se bl. a. Jes 61,1: «Herren har sendt meg for å …rope ut frihet for dem som

 er i fangenskap…» og Jes 42,6. «Jeg har kalt deg for …å føre fanger ut av fengselet…»

 

Renselsestiden, v 22, er fastsatt i en detaljert bestemmelse i Det gamle testamente. Når kvinnen har født et barn, er hun uren og må vente med å komme til helligdommen «mens blodet hennes blir renset». Når renselsestiden er omme, kan hun komme til helligdommen med de offergavene som loven foreskriver. Vil du kjenne flere detaljer om denne strenge bestemmelsen, finner du det i 3 Mos 12. Legger du sammen tallene du finner i 3 Mos 12, v 3 og 4, finner du at renselsestiden ved en guttefødsel er på 33 pluss 7 dager, i alt 40 dager.

…bære ham fram for Herren…, v 22. Disse ordene viser tilbake til bestemmelsen i 2 Mos 13,2: «Alle førstefødte skal du hellige til meg.» Det kunne først skje når kvinnen var blitt «ren» en fastsatt tid etter fødselen. Jesus var omskåret, slik loven bestemte, allerede den åttende dagen etter fødselen slik det blir fortalt i verset før vår tekst.

 

Kyndelsmesse

Dette er neppe et ord de fleste bruker til vanlig. Hvorfor har denne dagen blitt kalt slik?

Kyndelsmesse, eller Marias renselsesfest, er en katolsk fest som blir holdt 2. februar til minne om Jesu fremstilling i tempelet 40 dager etter fødselen; jfr. 3 Mos 12 om renselsesofferet.

«Kyndelsmesse (etter lat. missa candelarum) har navn etter de vokslysene (lat. candela, ‘kjerte, lys’, norrønt kyndill, et ubeslektet ord med betydningsinnhold fra candela) som blir båret i prosesjon fra kirken den dagen.» Opplysningen er sitert etter en artikkel i Store norske leksikon skrevet av Brynjulf Alver. Se mer på http://snl.no/kyndelsmesse.

Last flere relaterte artikkler
  • Søndag før pinse

    Søndag før pinse – 21.05.2023 Joh 15,26-27 Når Talsmannen kommer, han som jeg skal s…
  • Skikket for Guds rike

    19. Søndag i treenighetstiden 20. oktober 2019 Luk 9,57-62 Mens de gikk der på veien, var …
  • 19. Søndag i treenighetstiden

        Luk 9,57-62  Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg …
Last flere av Fred Riktor
Last flere inn Søndagskommentar

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Se også

Langfredag

Langfredag – 29.03.2024 Mark 14,26-15,37 Bilde av Curdin Jesus forutsier Peters forn…