2 Kor 4,1-6
Vi mister ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten. Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet. Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt. For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld. For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
Kristi åpenbaringsdag innleder åpenbaringstiden. Vi skal i tiden som ligger fram for oss reflektere over Kristi personlighet og hans frelsesverk. Jesu død og oppstandelse for vår skyld. Dette budskapet kan vi ikke tenke ut selv. Det må avsløres og åpenbares. Det er et lys som trenger seg inn i mørket.
Prekenteksten for Kristi åpenbaringsdag henter vi i år fra Paulus sitt andre brev til Korinterne.
Dette brevet er et følelsesladet brev, fylt av bekymring og kjærlighet for kirken i Korint. Korinterne hadde blitt utsatt for forkynnere som forvrengte evangeliet og som rakket ned på det Paulus forkynte. Det var nødvendig for apostelen å forsvare det han sto for. Han måtte forklare hvordan budskapet om Kristus skulle vise seg i livet for de som forkynte og for å vinne korinterne tilbake.
Motstandere hans mistenkeliggjør og anklager Paulus for hemmelighetskremmeri og forfalskning. Paulus presiserer at alt han står for er åpent og de kan bedømme selv.
Paulus er realist og skriver at de som vil tjene Kristus må forvente motstand og lidelse. Apostelen oppfordrer leserne til ikke å miste motet. Tjenesten for Kristus har vi fått. Vi har fått del i Kristi herlighet og den frihet og det livet som Guds ånd gir.
Likevel er evangeliet i en bestemt forstand skjult. De som ikke vil tro har blitt forblindet i sine tanker. Slik blir evangeliet skjult for dem som går fortapt. Bak denne forblindelsen står «verdens gud». «Verdens gud» har ingen makt til å hindre evangeliets lys i å stråle fram, men han har makt til å forblinde menneskene så de ikke ser det.
Paulus forkynner ikke seg selv, men Jesus Kristus som Herre. Han beskriver seg selv og sine medarbeidere som tjenere. De er etterfølgere av «ham som ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene».
Tjenesten får sin herlighet alene fra ham som er herre og oppdragsgiver.
Denne herlighet har Gud latt lyse i våre hjerter ved hjelp av det samme skapende ord som ble sagt ved verdens skapelse.
Det er et Guds under når et menneske kommer til erkjennelse av evangeliet. Det er «lys» som plutselig stråler fram fra «mørket».
Paulus forkynner Kristus og han vet at han gjør en tjeneste for lyset som ikke tåler krokveier og hemmelighetskremmeri.
For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
