Mat 25,1-13
Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’ Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’ ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’ Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
Det dreier seg om å være beredt når Jesus kommer. Enten han kommer i min død eller han kommer for å hente oss alle, betyr det alt at jeg er forberedt på å møte ham når han kommer.
Jesus forteller en lignelse som knyttes til velkjente forhold for disiplene. På Jesu tid var det vanlig at brudgommen hentet bruden hjem til seg, og at bryllupet ble feiret der. Brudepikene skulle hilse brudeparet velkommen. Det er brudepikene – ikke bruden – som Jesus fokuserer på. Disiplene forstår at det er brudepikene de utfordres til å sammenligne seg med.
Tanken på Messias som brudgom, er ukjent i jødedommen. Men i Mat 9,15 bruker Jesus bildet av brudgommen og hans venn om forholdet mellom selv seg selv og Døperen Johannes (se også Mat 22,2). – Pikene som gledet seg til festen, sovnet alle. Det drøyde før brudgommen kom. Men det var en avgjørende forskjell: Fem av dem hadde vært kloke og forutseende, og hadde olje nok for hånden. Lampene var kanskje fakler som måtte dyppes i olje med jevne mellomrom for å holde seg brennende.
Da brudgommen endelig kom, var det for sent for de fem uten olje å rette opp det forsømte. I lignelsens avslutning lar Jesus budskapet styre bildet. I et vanlig bryllup ville nok verten nøyd seg med å uttrykke irritasjon over brudepiker med slokte lamper. Men disiplene forstår at i denne fortellingen er brudgommen den himmelske dommer, og da venter en endelig adskillelse for dem som ikke har gjort seg klare til å møte ham (jfr. Mat 7,22f).
Hva tenker Jesus på med oljen i lampen? Mange forslag er lansert: sann tro, gode gjerninger, Den Hellige Ånd, Åndens frukter osv. Alt dette kan gi mening, men vi kommer ikke lenger enn til å si at oljen er et bilde på rett og samvittighetsfull forberedelse. Så får hver enkelt av oss tenke gjennom hva lignelsen særlig utfordrer oss til.
Det er til adskillig ettertanke at alle de ti brudepikene ventet på brudgommen. Det er ikke skillet mellom tro og vantro Jesus retter fokus mot. Han minner oss om at det blant troens bekjennere kan være noen som – tross sin plass blant Jesu disipler – ikke er på rett plass i forhold til ham. Dette er tekstens utfordring til oss!
Men også dette må løftes fram: Det venter et «velkommen inn!» på all som bruker ventetiden i fellesskap med Jesus og i tjeneste for ham.
