20. søndag i treeningstiden – Ekteskap og skilsmisse

Mark 10,2-9

Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve.  “Hva har Moses påbudt dere?” sa han.  De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.»  Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet.  Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne.   Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne,   og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp.  Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

Spørsmålet om skilsmisse og gjengifte er vanskelig og omdiskutert. På den ene siden skal kirken ha en profetisk rolle og vitne om ekteskapets forpliktende og varige karakter. På den andre siden skal den i egenskap av sin sjelesørgeriske rolle også vitne om tilgivelsen og mulighet for en ny begynnelse.

Situasjonen i dagens tekst er den at fariseerne ville sette Jesus på prøve.

Matteus har en litt mer utfyllende tekst: “Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru av en hvilken som helst grunn?” Matt 19,3.

På Jesu tid var det tillatt med skilsmisse og gjengifte. Men det som man heftig debatterte på den tiden var hvordan man skulle forstå 5 Mos 24,1: Det kan hende at en mann har tatt en kvinne til ekte, men ikke lenger ser på henne med velvilje fordi han har funnet noe usømmelig hos henne. Han skriver et skilsmissebrev, gir henne det og sender henne bort fra sitt hus.

Det var en liberal retning, representert ved den skriftlærde Hillel, som mente at det betydde at en mann kunne skille seg fra sin kone av en hvilken som helst grunn – det var nok at hun svidde maten.

En annen, mye strengere retning, representert ved den skriftlærde Shammai, mente at mannen bare kunne skille seg hvis kona hadde vært utro, altså for hors skyld.

Nå var de spent: Hva mente Jesus? Han henviser først til Moses som hadde gitt tillatelse til skilsmisse på grunn av deres harde hjerter. Men det var ikke slik Gud hadde tenkt det fra begynnelsen. Så henviser Jesus til 1 Mos 2 som viser hva som er Guds opprinnelige vilje med ekteskapet, se v6-9.

Markusteksten synes ikke å gi noen åpning for skilsmisse, men sammenholder vi vår tekst med parallell-teksten i Matt 19,9, ser vi at Jesus gir rom for skilsmisse når det foreligger utroskap: Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.”

Jesus avviser altså at man kan skille seg av en hvilken som helst grunn, men han forbyr ikke enhver skilsmisse. Her nevner han konkret hor, som i bibelsk språkbruk betyr seksuell omgang utenfor ekteskapet. Utroskap er en så alvorlig sak at det egentlig bryter opp et ekteskap.

Legg merke til at Jesus ikke påbyr skilsmisse ved utroskap, men tillater det. Det er noen som klarer å tilgi og gå videre også der ektefellen har vært utro.

Paulus nevner også en annen mulighet for skilsmisse, nemlig når en ikke-kristen ektefelle vil skilles fra sin kristne ektefelle.  1 Kor 7,15

Men selv om Det nye testamentet bare nevner to konkrete tilfeller der skilsmisse og gjengifte kan aksepteres, må vi noen ganger si at skilsmisse er det minste av to onder. Det kan være alt fra forsømmelse og manglende interesse for ektefellen, til psykisk og fysisk mishandling. De harde hjerter finnes dessverre fortsatt – også hos kristne.

Men om nå ekteskapet ryker, kan de da gifte seg på nytt? Her råder det uenighet.

Men jeg vil si at finnes det en gyldig skilsmissegrunn, må det også være lov med gjengifte.

Ut fra det Bibelen lærer om Guds grenseløse nåde, må det være tilgivelse å få for den som erkjenner og bekjenner sitt ekteskapsbrudd. Hvis ikke måtte man si at det å bryte sitt ekteskapsløfte er en utilgivelig synd. Men all synd som blir erkjent og bekjent, er det tilgivelse for.