Spørsmål:
Hvorfor måtte Jesus dø på korset for at vi skulle få syndens tilgivelse. Kunne ikke Gud bare ha endret det sånn at det ble slik uten å sende Jesus? Det står jo at ingenting er umulig for Gud.
Pål
Svar:
Hei Pål
Du spør om noe som er sentralt og grunnleggende for kristen to, og et kort svar må bli slik:
Først må vi ha klart for oss hva synd er. Det er ikke bare noen uskyldige feiltrinn som Gud bare kunne glatte over, skyve under teppet og glemme. Synd er krenkelse av Guds gode vilje med oss. Det er å krenke det at Gud skapte oss til samfunn med seg. Dette kunne ikke Gud bare overse og tilgi uten videre. Gjorde han det, betydde det at han ikke tok sin vlje med oss på alvor. Tilgivelse skal føre til forsoning, men da må det som er galt, bli gjort opp. Skal det komme til forsoning, forutsetter det soning. Det blir ingen forsoning der det som ødelegger, ikke blir erkjent og gjort opp. Synd må sones for at tilgivelsen kan være ekte. Noen må ta følgene av synd og ta straffen, dersom forsoning og tilgivelse skal skje.
Men skulle vi ta følgene av den synd vi gjør, og som er krenkelse av den hellige Guds vilje, var det ute med oss. I sin kjærlighet til oss som er skapt til samfunn med ham, tok Jesus som Guds sønn på seg den straffen som vi skulle ha hatt. Han ble gjort skyldig i vårt sted og sonet straffen for våre synder. Dermed skjedde den en virkelig soning av synd. Slik kan det komme til en virkelig forsoning mellom Gud og oss, ved at han kan tilgi oss for Jesu døds skyld. Og ikke bare det: Jesus brøt med følgene av vår synd, nemlig døden, og stod opp for å gi oss evig liv.
En av kirkefedrene, Atanasius, formulerte det slik: Jesus måtte helt og holdent være menneske, for bare et menneske kan sone for menneskenes synd. Og han måtte være helt og holdent Gud, for bare Gud kan gjøre det og komme fra det med livet i behold! Det bibelordet som fanger alt dette inn i en kortversjon, står i 2.Kor 5,21: “Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet”.
Vennlig hilsen
Anfin Skaaheim
