Lukas 8,1-3
I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.
Omsorg og tjeneste. Gud vil si noe til oss om det. Det skjer noe med mennesker som griper tak i Gud og som oppdager hans omsorg. Dette nære fellesskapet mellom de troende, Guds barn, er ikke bare ord, men utspiller seg i praktisk handling.
Evangelieteksten fra Lukasevangeliet gir oss verdifulle opplysninger. Teksten forteller om de første kristne. Hvem som fulgte ham og hvem som skjønte og grep fatt i budskapet han kom med.
Vi får nærmest et fotografi av den første kristne menighet.
I første Peters brev kapittel 2 kan vi lese:
Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet.
Tilhøre kirken er noe underlig. Vi som tror, kommer til kirke og bedehus, hører, synger, ber, opplever et fellesskap. I dette fellesskapet finner vi barmhjertighet.
Jesus reiste rundt i byene og i landsbyene i Galilea. Han holdt taler, samtalte, og gjorde kjærlighetsgjerninger. Jesus forkynte og demonstrerte evangeliet. Han var og kom med nyhetene fra Gud. De som grep tak i dette begynte å følge han.
Lukas presenterer de første som slo følge med Jesus. Det var tolv menn. De tolv som på en særskilt måte fikk overgitt det kristne budskapet som skulle formidles ut over i hele verden. De dannet menigheter. Ordnet fellesskap. Fikk orden og oversikt over de som sluttet seg til troen på Jesus. Hele tida sørget de for å holde seg oppdatert i hva som skjedde og hva skriftene sa om denne personen Jesus. De tolv fortsatte med noe som ble satt i gang, noe som ikke har tatt slutt. De var de første prestene, de første lederne i den kristne kirke.
Så nevner Lukas kvinnene som hadde blitt helbredet. Spesielt nevner han Maria Magdalena, Johanna som var gift med Kusa, en embetsmann hos fjerdingsfyrste Herodes i Tiberias, og Susanna.
Ikke tilfeldig at Maria Magdalena nevnes. Hun var den første som så Jesus i livet etter oppstandelsen. Hun dro til graven i påsken for å salve liket med dyrebare og godluktene oljer. Det var hun som oppdaget den tomme graven og som Jesus henvendte seg først til etter at han hadde stått opp fra de døde. Jesus hadde helbredet Maria Magdalena. Han hadde fridd henne fra noe veldig ondt. Hva dette onde var er ikke så godt å si, men det står at han hadde befridd henne fra syv onde ånder. Hun nevnes ved navn, fulgte Jesus, og ble en viktig person blant de første kristne. Hun ble fylt av inderlig tro og en dyp takknemlig gjenkjærlighet.
Vi vet ikke så mye om de to andre kvinnene som nevnes: Johanna og Susanna. Men vi veit at både Johanna og mannen hennes Kusa var disipler av Jesus. Det er nærliggende å tenke at Johanna og Kusa ikke kunne reise sammen med Jesus over alt over lang tid. Kusa var embetsmann og måtte skjøtte jobben sin. Johanna hadde kanskje litt mer tid.
Både Maria Magdalena, Johanna og Susanna var rike kvinner.
Disse velstående kvinnene, sammen med en del andre som hadde sluttet seg til Jesus bidro. Med det de eide hjalp de Jesus og de tolv.
Disse menneskene gjorde det mulig for Jesus og apostlene å reise rundt å forkynne, hjelpe og vise at Gud hadde kommet til jord.
Maria Magdalena, Johanna og Kusa og Susanna er for oss eksempler.
Dette er mennesker som opplevde og mottok Guds omsorg. Som et svar på dette gav de av sin overflod. De gjorde dette for at noe av det som er godt og evig og som er kjærlighet skulle spre seg, ikke bare i sitt eget nærmiljø, men utover i den store verden.
Hadde det ikke vært noen i menighetene som hadde gitt at seg sjøl da hadde vi ikke vært levende menigheter i dette landet. Mennesker ofrer tid, penger for at evangeliets kraft skal nå ut i alle landets kroker og kriker. Vi som har mottatt så mye kan ikke la være å gi noe av dette tilbake.
