Mark 2,23-28
En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»
Gud fullførte på den sjuende dagen det verket Han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt verket sitt som han hadde gjort. Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den.
Sånn kan vi lese i Første Mosebok kapittel to.
Hviledagen er en velsignet skapelsesgave til alle mennesker.
Hviledagen er ikke et lovisk bud, men en evangelisk skaperordning.
Gud har velsignet og helliget hviledaginstituttet.
Vi får del i en gave ved å leve for Guds ansikt.
Moses fikk de ti bud fra Gud og formidlet disse videre til verden.
Det tredje budet som vi kan lese i 2. Mosebok er formulert slik:
Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
Gud instituerer en dag i uka for et direkte møte mellom seg selv og oss.
Fordi vi mennesker tenker mer på oss selv enn på Gud og vår neste – så verner Gud denne gaven – hviledagen – med et eget bud.
Den gode kjærlige Gud – vil møte oss i hvert fall en dag i uka – for å gi oss nye krefter og mot til å leve.
Vår kirkefader Luther har hjulpet oss så vi skulle huske de ti bud. Han forenklet budrekken i 2 Mosebok.
Det tredje budet er sånn sier Luther:
Du skal holde hviledagen hellig.
I forklaringen til det tredje bud skriver Luther i sin katekisme:
Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsømmer samlingen om Guds ord, men holder Ordet hellig, gjerne hører og lærer det.
Jesus og disiplene plukket aks mens de gikk langs en kornåker på sabbaten. Det var tillatt for alle å plukke aks og spise av annen manns åker, bare de ikke brukte sigd eller tok det med seg. Men dette skulle ikke gjøres på en sabbat mente de skriftlærde og fariseerne – derfor reagerte de på disiplenes adferd.
Jesus forsvarte disiplenes handlinger med henvisning til at selv kong David i Det gamle Testamentet brøt reglene da han og mennene hans var sultne og i fare. De hadde ikke mat og gikk inn i templet og tok av det brødet som lå på alteret – på den måten fikk de nye krefter.
Vi mennesker – er noen raringer. Vi ødelegger så ofte godene Gud har gitt oss.
Fariseerne hadde opp gjennom årene ødelagt dette godet som hviledagen og helligdagen er. Jesus anskueliggjorde dette ved å plukke aks.
Fariseerne elsket å lage lover og regler – i tillegg til de enkle levereglene Gud har gitt oss. Det ble helt feil.
Folk ble basket og bundet – og det ble ingen hvile- og helligdag. Det ble strevsomt. Folk ble både ufrie og slitne.
Det er i denne sammenhengen Jesus sier:
Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbaten.
Da Jesus kom ble sabbaten omgjort – og vi fikk søndagen.
Søndagen er feiringen av Jesu oppstandelsesdag.
Hver søndag kommer de kristne sammen for å oppleve at Jesus har frigjort oss fra synd, dom og til og med død.
Søndagen – helligdag og hviledag. Ikke for søndagens skyld, men for vår egen skyld.
Denne dagen skal vi ikke ødelegge. Muligheten til å møte Gud. Innhente oss. Få nye krefter.
Ønsker alle som leser dette en god søndag.
