St. Hans dagen, 24. juni 2015

Matteus 11: 7-14

 Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?  Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott.  Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet!  Det er om ham det står skrevet:

Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.

Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.  Fra døperen Johannes’ dager og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det til seg.  For alle profetene og loven har profetert fram til Johannes.  Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme.

St. Hans dagen er til minne om døperen Johannes. Jesus beskriver Johannes som mer enn en profet, for han er forløperen, veirydderen. Men selv om han er betydningsfull, og hans storhet ikke kan bestrides, er alle borgere i Guds rike større enn ham. Når Jesus sier at den minste i himmelriket er større enn Johannes, peker han på at ingenting blir større enn å være en disippel. Jesu disipler eier en storhet selv ikke Johannes kan måle seg med.

Vi som i dag er Jesu disipler tilhører Kongenes Konge. Vi har Gud til Far, og får lov å kalle Ham pappa. Det setter oss i en spesiell posisjon. Som Guds barn har vi tilgang direkte til Far til alle tider og i alle tenkelige og utenkelige situasjoner. Vi må ikke tenke smått om å være borger av himmelriket, for det er så stort og har så avgjørende betydning i livet, at det gjelder å trenge seg på, og rive det til seg – se vers 12. Vi trenger å være besluttsomme og målrettede for å sikre oss plassen i dette riket. Jesus vil ha særlig oppmerksomhet i enkelte situasjoner, og derfor understreker han at «den som har ører, hør!»

La oss bruke vår åndelige sans og lytte til Guds tale inn i livene våre. Det er ikke ment til å være en aktivitet vi «gjør oss ferdige med», og kan krysse av på sjekklisten, men en anledning og et behov som følger oss gjennom hele dagen, helt fra morgenen da Gud vil «vekke øret», så vi kan lytte på disiplers vis (Jesaja 50: 4).