Joh 6,44-47
Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg. Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.
Denne teksten er ført opp som avslutning på pinsehøytiden. Viktige sider ved pinsen ligger indirekte i teksten. Samtidig inneholder teksten noe av det mest sentrale i vår kristne tro. Først ser vi på dette mest sentrale, og dernest trekker vi fram det andre sentrale, det teksten faktisk aktualiserer også når det gjelder pinsen.
Det mest sentrale:
«Den som tror har evig liv.» Vi kan finkjemme Skriften på kryss og tvers, og vi vil finne denne sannheten grunnleggende bekreftet. Tenk på Joh 3,15: «…for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» Eller 1 Mos 15,6: «Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet:» Eller Joh 1,12: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Eller Apg 10,43: «…alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.» Eller Rom 10,11: «Ingen som tror på ham, skal bli til skamme.» Eller 1 Joh 5,1: «Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud.» Jesus er veien til Gud, den eneste veien: Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg» (Joh 14,6). Evangeliets glade budskap er altså dette: Du må ikke prestere eller fortjene noe for å bli godtatt av Gud, men bare ganske enkelt ta imot hans frelsesgave. «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv» (Joh 3,16). Det er den frelsesgjerning Jesus gjorde for oss, vi nettopp har feiret i påsken ved å minnes Jesu liv, lidelse, død og oppstandelse.
Det andre sentrale:
Paulus skriver: «…Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv» (Rom 6,4). «…for at vi skal leve det nye livet,» sto det i 1978-oversettelsen. «Han som kalte dere, er hellig,» skriver Peter (1 Pt 1,15), og fortsetter: «Slik skal også dere være hellige i all deres ferd.» Hvordan skal vi makte å leve dette nye livet, et hellig liv? La det være sagt med én gang: Det makter vi ikke! Men Gud har gitt oss løsningen. Paulus skriver om det bl.a. i 2 Tess 2,13: «…dere ble helliget ved Ånden.» Jeg blir ikke bedre fordi om jeg får Den Hellige Ånd, men overgir jeg meg til Ham, er det hans oppgave å la Kristus vinne skikkelse i meg (Gal 4,19). Det er derfor Åndens frukt – som er kjærlighet, glede, fred og alt annet som er bra – er et resultat, ikke av min innsats, men av Den Hellige Ånds gjerning i livet mitt. Det handler om nettopp det: Åndens frukt. Ikke vår!
Så får vi altså i og med pinsen inngang i et nytt liv, et liv som Ånden lever i oss når vi lar Ånden være herre. Derfor sier Jesus i vår tekst: Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg. La oss kort se på noen av de profetordene Jesus tydelig har i tankene:
Jes 54,13: «Alle dine barn skal læres opp av Herren.»
Jer 31,33b flg.: «Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerter… de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren.»
Esek 36,26 flg.: «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.» Gud gir oss sin talsmann, veileder og lærer. Det nye har den aller nærmeste sammenheng med Guds Ånd.
Profetene så fram til en tid da det skulle være mulig for menneskene å leve i harmoni med Gud og Guds vilje og med hverandre. «En gang skal det skje,» sa profeten Joel (Joel 3,1 flg.), «at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn…» Da pinseunderet nettopp hadde skjedd i Jerusalem, var det akkurat disse ordene fra profeten Joel Peter begynte sin tale med: «Her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel…» (Apg 2,14 flg.). Og så er opptakten gjort til en ny tid og et nytt liv. Pinsens tid er menighetens liv, den er nå, og den varer helt til Kristus kommer tilbake i herlighet. Hvorfor skulle vi ikke ta imot den rikdom Gud ønsker å utruste oss med? Skal vi tale rett om den treenige Gud, må vi også tale rett om Den Hellige Ånd.
Vi avslutter med et Stanley Jones-sitat som også ble løftet fram i kommentaren til pinseaftensteksten: «Når vi leser Apostlenes Gjerninger… blir vi slått av det misforhold det er mellom apostlene og deres gjerninger. Her gjør ganske alminnelige mennesker høyst ualminnelige ting og øver en ualminnelig innflytelse som forvandler både de enkelte mennesker og samfunnslivet… De synes å ha funnet kraften til å leve…» Den Hellige Ånd var nøkkelen til det nye livet.
Velsignet pinsetid – resten av livet!
