Joh 7,37-39
På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort.
Sammenhengen
Jesus er i Jerusalem under løvhyttefesten, en av jødenes store høytider. Etter gammel skikk hentet en prest vann fra Siloa-kilden, bar vannet i en krukke i prosesjon opp til tempelet og øste vannet ut over brennofferalteret som et drikkoffer. Mens tempelmusikken spilte, sang folket: «Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder» (Jes 12,3). Denne handlingen pekte både bakover til vandringen i ørkenen, der mangel på vann stadig var en utfordring, og fremover mot en messiansk tid. Profetene varslet en tid med en ny pakt (Jer 31,31) og en ny ånd (Esek11,19). Ordene fra Jes 58,11 klang nok også med for menighetens indre øre: «Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i det tørre landet. Han skal styrke kroppen din så du blir som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter.»
Profetordet og Jesu budskap er det samme
Da Jesus lovet at den som kom til ham, ville bli lik de kildene Jesaja profeterte om, sa han samtidig at han selv var profetordets oppfyllelse. Slik brukte Jesus stadig profetordet om seg selv, bl.a. i synagogen i Nasaret da han etter å ha lest et avsnitt fra profeten Jesaja (61,1 flg), forkynte: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på» (Luk 4,21). I vår tekst bruker Jesus løftet i Jes 58,11 til endetidens Israel som et løfte til dem som tror på ham. Da gjelder løftet også oss! Og dette løftet blir av Johannes knyttet direkte sammen med løftet om Den hellige ånd (DHÅ). «Ånden var ennå ikke kommet,» føyer Johannes til, «for Jesus var ennå ikke herliggjort.» I sin kommentar til Johannesevangeliet skriver professor Olaf Moe (s. 317): «to pneuma (Ånden) var der allerede, men ikke pneuma (Ånd) som nytt livsprinsipp for hver enkelt troende. Det er pinsedagens erfaring evangelisten her sikter til.» Sagt litt enklere: DHÅ var der allerede, men han bodde ennå ikke i den enkelte troende som innsegl og pant på at de hørte Guds rike til, og han var ennå ikke kommet med kraft og gaver til menigheten og den enkelte, slik den nytestamentlige menighet ville erfare det fra og med pinsedag. Men Ånden skulle snart komme!
Løftet om DHÅ
Jesus snakket mange ganger om den utrustning han ville gi sine disipler, bl.a. i Luk 24,49: «Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» I Apg 1,8 gjentar han løftet: «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner…» Når vi vet hvor engstelige og redde disiplene kunne være, ja til og med som Peter banne på at han ikke kjente Jesus, skjønner vi at det løftet Jesus gav, var grenseløst viktig for disiplene. Med løftet om at fra deres liv som trodde på ham, skulle det renne elver av levende vann, varslet Jesus at de troende i kraft av Ånden ikke bare skulle få kraft til å leve det nye livet, men også at de selv skulle bli livskilder for andre. Men var det bare et løfte?
Pinsedagen ble løftet oppfylt. «Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne,» forteller Lukas i Apg 2,1 flg. Av sammenhengen vet vi at det var rundt 120 disipler samlet da dette skjedde, og Lukas forteller uttrykkelig at alle erfarte det samme! I fortsettelsen leser vi om hvordan Peter, som få dager tidligere hadde sveket sin Herre på den ynkeligste måte, nå sto fram med kraft og myndighet. Og alle de troende fikk den samme livsforvandlende kraften! Etter at de hadde mottatt DHÅ, var det visst ingen ting som kunne stanse dem. Stanley Jones skriver i boken «Helligaanden og vor Slægt» om virkningen av denne livsforvandling: «Her gjør ganske alminnelige mennesker høyst ualminnelige ting og øver en ualminnelig innflydelse som forvandler både de enkelte mennesker og samfunnslivet… De synes å ha funnet kraften til å leve…»
Så er det fristende å spørre: Mente Jesus virkelig at det skulle bli mulig for oss som lever 2000 år senere, å erfare slike ting som disiplene erfarte pinsedagen og senere. Les fortellingen nedenfor – og døm selv:
Ånden er som vinden – du merker at det blåser
Pastor Nils Petter Karlsen i pinsemenigheten i Løten har gitt meg tillatelse til å gjenfortelle dette: Menigheten hadde i en periode hatt besøk av en flokk afghanere som bodde på asylmottaket i nærheten. Noen av dem tok imot Jesus som frelser, og en dag kom de og ville bli døpt. Men først måtte de snakke med pastoren. Fordi disse afghanerne ennå ikke kunne så mye norsk, hadde de med seg en tolk som skulle oversette til engelsk. Før pastoren skulle undervise dem om dåpen, satt han og ba halvhøyt i tunger. Da tiden var kommet for at han skulle tale, kom tolken fram og gjorde seg klar til å oversette. Men afghanerne stoppet ham og sa at det var ikke nødvendig å si mer. Pastoren hadde allerede snakket om dåpens betydning og lagt ut Skriften for dem på en tydelig og klar måte, og han hadde gjort det på deres eget språk. Uten selv å vite det, hadde pastoren talt i tunger på afghansk!
Det normale er likevel at ingen forstår det som blir sagt i tunger. Derfor underviser Skriften oss om at tungetale i menighetens samling skal tydes.
Når vi er blitt Guds barn, bor DHÅ i oss! Da er ikke kristenlivet en serie krav som det er umulig å leve opp til. Gud gir oss den kraft og den Ånd som selv gjennomfører sitt verk når vi stiller oss villige. Og han gir oss de gaver som vi kan tjene med for å være med og fremme Guds rike. I beretningen ovenfor var det gaven til å tale i tunger som ble brukt. Alle som er Guds barn, har minst én nådegave. Har du oppdaget hvilke gaver Gud har gitt deg?
Velsignet pinse!
