Lukas 7,36-50
En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
En pinlig episode! Et skikkelig og ordentlig selskap ble avbrutt av en inntrenger, og det til og med av en kvinne med et tvilsomt rykte. Jesus jaget henne ikke bort, men lot henne å salve føttene hans og tørke dem med håret. Pinlig, ganske uappetittelig.
En slik mann kan ikke være noen gudsmann, mente Simon, verten i huset. Så gjør Jesus noe uvanlig. For å forklare sin handlemåte, forteller han en historie om tilgivelse. Og damen med tvilsomt rykte får høre at hun har fått tilgivelse for sitt tidligere liv, fordi hun er kommet til Jesus. Jesu tiltar seg altså retten til å gi tilgivelse, og det på Guds vegne! Det vekker forundring, sikkert også forargelse blant de andre gjestene. Det er bare Gud som kan gi slik tilgivelse, mente de. Her lærer vi noe annet!
Som kristne er vi vant til å avslutte bønner med ordene «ved Jesus Kristus, vår Herre». Det kan være altfor lett å ordlegge seg slik,for lettvint. Er vi blitt altfor sikre på at de ordene er en garanti for å bli bønnhørt? Men en ekte bønn om tilgivelse blir alltid hørt, av Gud og av Jesus. Og denne søndagen i
fastetiden er tilgivelsens søndag. Er du villig til å tilgi andre, og til å be andre mennesker om tilgivelse for noe du har gjort? I Herrens bønn sier vi jo «tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere». Å tilgi er aldri lett, for kanskje har du lidd stor urett. Da kan det være til hjelp i å tenke på at Jesus alltid tilgir den som ber om tilgivelse. Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg»- fantastiske ord!
