Spørsmål:
Leser i Johannes åpenbaring at Jesus snakker om lunkene kristne, og at Han heller vil spy dem ut av sin munn, og noe med å fjerne deres lysestake. Hva betyr dette? Jeg vet med meg selv at jeg ble frelst og levde for en periode nært til Gud, men så begynte jeg å vandre ut i verden igjen og leve som før, samtidig som jeg kalte meg kristen, men hadde et veldig sløvt og lite aktivt kristenliv og veldig liten interesse for Gud i gjennom noen år og her står jeg nå og lurer på om det er for seint å bli en varm kristen eller om døra til Himmelen er stengt?
Bekymret
Svar:
Hei Bekymret!
Du er bekymret for at du er en lunken kristen, og du lurer på om det er for sent å bli en varm kristen og ha en åpen dør til himmelen foran deg. Jeg forstår bekymringen din ut fra det du forteller. Du har begynt å leve slik du gjorde før du ble frelst og har hatt et sløvt og lite aktivt kristenliv. Det er selvsagt ikke for sent å gjøre noe med det. Det er snakk om å si et nytt ja til Jesus og til å lyde ham. Da er det trolig noe du må si nei til i det livet du har levd i det siste, og bli mer opptatt med hva Gud vil skal prege livet ditt.
Nå viser du til Åp 3,14-18 som skildrer situasjonen til menigheten i Laodikea. Herrens anklage mot den var at den var verken kald eller varm, men lunken. Dette blir av og til tolket slik at en må være en varm kristen for å ha det rett med Gud. Og er en ikke det, er det bedre om en ikke var kristen i det hele tatt, altså kald. Den lunkne vil Herren spy ut av sin munn. Det verste av alt er å være en lunken kristen. Tolker du det slik, er det ikke rart du er bekymret! Men av sammenhengen ser du at lunkenheten i Laodikea ikke var at de ikke var varme og brennende som kristne, men selvgode. De skrøt av at de var rike, hadde alt de trengte og manglet ingenting.
Laodikea var en rik by med blomstrende næringsliv. Problemet var at det var dårlig tilgang på rent vann. Vannet som de kunne få tak i, var ikke friskt. Det var lunket og forurenset. Det førte til at det gikk raskt tilbake med byen, og den ble etter kort tid fraflyttet. Nå er det bare ruiner igjen. Dette brukes for å beskrive menighetens situasjon. De var åndelig sett selvgode og hentet ikke sin åndelige rikdom fra den rene kilde som er Guds ord og det Herren vil gi dem og prege dem med. Leser du hele avsnittet, ser du den sammenhengen.
Det er ikke din åndelige temperatur til enhver tid som bestemmer om du har det rett med Gud og om du har en åpen dør til himmelen foran deg. Det som teller, er at du åndelig sett drikker av den kilde som er Guds ord. Det betyr at du tar til deg ordet om frelse for Jesu skyld og sier ja til å følge Jesus. Da lever du i lyset, sier nei til det som er mot hans vilje og ja til et liv i lydighet mot Gud og hans ord.
Vennlig hilsen
Anfin Skaaheim
