Joh 11,17-46 
Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.
Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. Jesus gråt. «Se hvor glad han var i ham», sa jødene. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!» Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.
Herre over døden
Når dette skrives har avisene vært fulle av innlegg for og imot prinsesse Märtha Louises happening der et kjent medium snakket med døde. Det er godt stoff. Mange er opptatt av hvor de døde er og vil gjerne ha kontakt med dem. Det er for vanskelig å akseptere at de er borte for alltid og at alt er slutt med døden. Men finnes håpet i et medium som hevder å kunne få kontakt med de døde?
Neppe. Men Bibelen er tydelig på at livet ikke slutter ved graven. Denne søndag er det «høstens Påskedag». I beretningen om den døde Lasarus som Jesus kaller tilbake til livet, varsles oppstandelsens under. Påskemorgen slokker sorgen. Da beseiret Jesus døden og åpnet veien til livet. Evangeliet er et ord om håp. Derfor betyr det å tro på Jesus å tro på ham som med rette sier om seg selv: «Jeg er oppstandelsen og livet».
I Bibelens siste bok tegnes bildet av det som venter: «Jeg så en ny himmel og en ny jord», Åp 21,1. Synd og død er borte og alt er nytt. Gud selv er til stede og vi får ferdes for hans ansikt.
Hvordan det blir makter vi ikke å gripe i denne tilværelse, men det som sies er at alt er godt. Men hvor er så de døde mens vi venter på at det skal skje? Bibelen gir ikke noe uttømmende svar på det, men i beretningen om røveren på korset sier Jesus til ham: «Sannelig, i dag skal du være med meg i paradis», Luk 23,43. Og apostelen Paulus gruer ikke for døden for da vet han at han skal være sammen med Jesus, Fil 1,23.
Møtet med døden vekker nysgjerrigheten og trangen til å holde fast på de som er gått bort. Den får sitt svar i håpet om oppstandelse. Derfor kalles vi til å overlate oss til ham som er sterkere enn døden. Der finnes det varige svar på dødens og sorgens smerte.
