Matteus 5,38-48.
Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, *velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,• og be for dem som *mishandler dere og• forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.
Når du leser disse ordene av Jesus, tenker du kanskje: Dette er harde ord, strenge krav, altfor strenge for oss alminnelige mennesker! Men en må ikke glemme at det er nettopp Jesus som sier dette. Det gir en nøkkel til å forstå dette og de andre ordene vi finner i det vi kaller Bergprekenen. Han vil ikke ha oss til å sprenge oss på umenneskelige krav, men til å fatte og forstå hvor stor og nådig Gud er. Jesus bruker et bilde: Regnet faller på alle slags mennesker, gode og dårlige. Slik møter Gud oss, han er god mot alle. Han er fullkommen. Vi kan la oss inspirere av det. Vi kan vite at vi får være barn av vår Far i himmelen, og bære hans kjærlighet videre til andre.
Vi har sikkert møtt mennesker som har hatt noe av Jesu innstilling og en slik overbærende holdningen. Det betyr ikke at vi godtar alt mulig i samfunnet og i dagliglivet, men at vi gjør det klart at vi alle trenger en nådig Gud, en som kan tilgi og reise oss opp når vi faller. Det verste som fins, er folk som alltid skal ha rett og få det de har rett til. I litteraturen finnes mange eksempler på det, men sannelig også det motsatte! I romanen «De elendige» av Victor Hugo skildres det hvordan en straffange blir mottatt med vennlighet av en fattig biskop. Han får mat og en god seng, men lønner sin vennlige vert med å stå opp om natten og stjele to fine lysestaker som stod der. Han blir fakket av politiet, som drar han tilbake med tyvgodset. Men biskopen sier: «La han gå, han har fått stakene som gave!». Dette møtet med en ubetinget kjærlighet og tilgivelse, blir starten på et nytt liv for den stakkars fangen.
Kristendom er ikke å streve og leve over evne, men å gå i Jesu fotspor.
