Joh 16,5-11
Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette. Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
Sammenhengen
Teksten er en del av Jesu avskjedstale til disiplene, Joh 13,31-16,33. Noen kaller det trøstetaler, og sannelig er disse kapitlene ord til å bli trøstet og oppmuntret av. Når det tekstavsnittet som er vår tekst, er tatt med som prekentekst i pinsen, er det fordi vi her finner «en nøkkeltekst om Åndens gjerning overfor verden» (Harald Kaasa Hammer: La tekstene tale, s. 161). I tekstkommentaren til søndag før pinse er det sagt en del om Talsmannen, og det skal ikke gjentas her; bare dette: I pinsen feirer vi ikke løftet om Den hellige ånd (DHÅ), men det faktum at DHÅ er kommet og stadig er til stede i menigheten og i den enkelte troende. Hva i teksten peker mot det nye liv som leves der Ånden er Herre?
De troendes vitnegjerning
Jesus sier i flere sammenhenger at hans disipler skal være hans vitner (bl.a. Luk 24,48 og Apg 1,8). Gjennom DHÅ får Jesu disipler ikke bare kraft og mot, men også dyktighet til å vitne om sin Frelser og Herre. Jesu disipler er sendt til verden utrustet med den kunnskap om og det kjennskap til Jesus som Ordet gir, og som Ånden stadig minner om. Men vi skal også la oss utruste med den kraft og de gaver som Ånden gir. Leser vi Apostelgjerningene, ser vi om og om igjen hvordan disiplene er utrustet med kraft og dyktighet til å vitne. Jesus holder sine løfter om utrustning!
Overbevise om synd, rettferdighet og dom
Da Peter i Åndens kraft vitnet for den store folkehopen på pinsedagen, var det mange som ble overbevist om sin synd og tok imot frelsen (Apg 2,37 flg.). Når de troende taler profetisk, noe som er en av de Åndens gaver vi leser om, vil de utenforstående «kjenne seg avslørt og dømt av alle» (1 Kor 14,24). Da noen jøder fra Kilikia og Asia begynte å diskutere med Stefanus, kunne de ikke stå seg mot den visdom og ånd som han talte med» (Apg 6,10). Det ordet i grunnteksten som i 2011-bibelen er gjengitt med vise den hva synd er, betyr å overbevise en person om at han har urett, uten at han derfor nødvendigvis bøyer seg for beviset. Motstanderne steinet jo Stefanus da diskusjonen var avsluttet!
Jesus har selv forklart i teksten hva synden, rettferdigheten og dommen er. Dermed sa han noe om hva de var fanget i, de som ikke tok imot ham. Og han sa noe om at troen setter fri fra synden og egenrettferdigheten, og at de som står ham imot velger å være underlagt djevelens herredømme.
Guds Ånd bor i dere
Når vi kristne lever i verden som lys og salt (Matt 5,13-14), fortsetter vi i DHÅ’s kraft kampen mot all Satans ondskap. Det er en kamp «denne verdens fyrste» er dømt til å tape – fordi Jesus «kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset» (Kol 2,15). Ikke å undres over at Johannes utbryter: «Han som er i dere, er større enn han som er i verden» (1 Joh 4,4). «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» spør Paulus (1 Kor 3,16).
Da Jesus hadde sendt Ånden fra sin Far, begynte pinsens tid – som er Åndens tid – som er menighetens tid. Den tiden varer helt til Jesus Kristus kommer tilbake i herlighet. Vi lever i Åndens tid. Alle Guds løfter om Åndens kraft og gaver tilhører oss!
Ånden er som vinden – du merker at det blåser
Kjell-Peter Dahl forteller (i boken Nådegaver…, s. 63) om en kvinne som ringte ham og ba om en samtale. «Hun var helt ukjent for meg.» forteller Dahl. «Da hun kom, viste det seg at hun hadde problemer med å få fortalt det hun egentlig slet med. Etter en kort stund ‘visste’ jeg hvorfor hun var kommet. Uten å høre stemmer eller se bilder ‘så’ jeg hennes livssituasjon og den krisen hun var i. Mens hun fremdeles strevde med å åpne seg, sa jeg til henne:
– Kanskje det ville være lettere for deg hvis jeg sier at jeg vet hva du strever med?
– Er det noen som har snakket om meg? sa hun fortvilet.
– Nei, overhode ikke, svarte jeg. Men Gud har vist meg hva du kjemper med. Du får rette på meg hvis jeg sier noe galt.
Da jeg hadde beskrevet den situasjonen som hun var i, som var temmelig innfløkt og ikke så lite pinlig, så hun fortsatt vantro på meg, og gjentok at noen måtte ha ‘sladret’ på henne. Men etter en stund kjente hun seg allikevel lettet, og klarte å snakke åpent om det som plaget henne.
I denne samtalen er det tydelig at Kjell-Petter Dahl brukte gaven til å formidle kunnskap eller kunnskapsord. Mange som tror på Jesus, har denne gaven – eller andre nådegaver – uten å være klar over det. Hva er dine nådegaver?
«Til slutt» skriver Paulus i Ef 6,10: «Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» Følger vi den oppfordringen, slipper vi Åndens liv og kraft og gaver løs i våre liv.
Velsignet og kraftfylt pinsetid – resten av ditt liv!
