Joh 15,26-27
Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.
Sammenhengen
Denne søndag før pinse og gjennom hele pinsen er prekentekstene dette året etter første rekke valgt fra Johannes evangelium. Der finnes noen av de mest innholdsrike tekster vi har om Den hellige ånd (DHÅ) i hele vår bibel, men tekstutvalget avgrenser seg samtidig mot den historie som finner sted etter påske. Tekstene forteller oss om hva disiplene (og menigheten) har i vente når DHÅ kommer, men de forteller ikke noe om hva som faktisk skjedde i pinsen og i menighetens første tid. En av våre mest profilerte teologiske professorer uttalte for en tid siden at dette med DHÅ er et underkommunisert tema i vår kirke. Må det være slik? Leseren må tilgi at denne og følgende tekstkommentarer også går inn i pinsens forunderlige hendelser og søker å vise at den kraft og den utrustning Jesus gav løfte om – også i de tekstene vi skal ta for oss – faktisk er til vår disposisjon. I pinsen feirer vi ikke løftet om DHÅ, men det faktum at DHÅ er kommet og stadig er til stede i menigheten og i den enkelte troende.
Løftet om en talsmann
I kapitlet foran vår tekst har Jesus fortalt disiplene at han skal gå bort og gjøre i stand et sted for dem, men at han vil gi dem en annen talsmann som skal være hos dem for alltid (14,16). I kapitlet etter vår tekst, i teksten for 2. pinsedag, forteller Jesus disiplene at det er det beste for dem at han går bort, ellers kommer Talsmannen ikke til dem. Ordet talsmann brukes også om Jesus selv: «Men om noen synder, har vi en talsmann (gresk: parakletos) hos Far, Jesus Kristus…» (1 Joh 2,1). Paraklet kan bety mange ting, men særlig mellommann, talsmann, trøster, hjelper, advokat, en som opptrer til gunst for en annen. Og nå lover altså Jesus at når han går bort, vil han sende en annen talsmann.
Trenger vi en talsmann?
Jesus sier ikke at vi trenger DHÅ som talsmann når vi kommer for dommen, for da er det Jesus selv som trer fram for oss (1 Joh 2,1). DHÅ som talsmann trenger vi her i verden!
Vi trenger Talsmannen nå fordi han skal vitne for oss om Jesus. «Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere,» sier Jesus (Joh 16,14). Talsmannen hjelper oss til å tro på Jesus, kjenne ham, se hans storhet, elske ham, tilbe ham og følge ham. Der DHÅ får virke, blir Jesus stor.
Vi trenger Talsmannen fordi han hjelper oss å vitne om Jesus. Han lærer oss gjennom Ordet hvem Jesus er og hjelper oss til å holde fast på ham. Derfor sier Jesus: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord» (Joh 14,23). Talsmannen levendegjør Ordet for oss når vi trenger det: «Når de fører dere fram for …øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for hvordan dere skal forsvare dere, eller hva dere skal si. For Den hellige ånd skal lære dere i samme stund hva som må sies» (Luk 12,11-12).
Også når vi skal vitne for andre under mindre dramatiske omstendigheter, er DHÅ vår hjelper og talsmann.
Ånden er som vinden – du merker at det blåser
Hva var det vel som skjedde med Gurine, en trofast misjonskvinne, som en dag kom gående opp Karl Johans gate? Hun stoppet og hørte på noen fra Hedningesamfunnet som hadde stand der og høylydt angrep den kristne kirke. Plutselig avbrøt Gurine han som snakket, og begynte å vitne om Jesus med en sånn fynd og klem at «hedningene» ble helt målløse. Etter en stund pakket de sammen og forsvant. «Jeg aner ikke hva som gikk av meg, og hvor jeg fikk det fra,» sa Gurine senere. «Det må ha vært Den hellige ånd, for så flink er ikke jeg til å snakke for meg.» (Fra Kjell-Petter Dahl: Nådegaver – Kirkens glemte ressurser?)
Det er pinse om få dager. Pinsen er en rik mulighet til å åpne seg for den gjerning Talsmannen er sendt for å gjøre – i oss og for oss og gjennom oss. Nå! Den nådegaven som Gurine brukte, var nok den Skriften kaller å tale visdom eller visdomsord (1 Kor 12,8). Er du klar over at når du tror på Jesus Kristus, bor DHÅ i deg? Og er du klar over at du har minst én nådegave (1 Kor 7,7)?
Velsignet og åndsfylt pinse!
