Joh. 21, 1-14
Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.
Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
Fra første stund av har mange sådd tvil om Jesu oppstandelse. Det har vært lansert mange forsøk på å betvile og benekte faktum. Men mange oppstandelsesvitner har stått fram. De har sett og hørt. Men når vi leser evangelistenes beretninger om det som skjedde, og de mange gangene Jesus viste seg, så faller all tvil og skepsis på sin egen urimelighet. Den tvilende og skeptiske Tomas ble overbevist, og senere viste Jesus seg for flere hundre. Det er neppe noen hendelse i frelseshistorien som er bedre bevitnet.
Etter at disiplene hadde tilbrakt vel åtte dager i Jerusalem etter oppstandelsen, drar de til Galilea, slik Jesus hadde sagt. Nå er de ved Tiberiassjøen, på vestsiden av Genesaretsjøen. Det var knyttet mange minner til disse områdene. De fleste hadde sin arbeidsplass her. De drev med fiske, og langs stranden stelte de med fangsten, redskapen og båtene. Og mens de er her, viser Jesus seg for dem. Jesus møter opp i alle slags livssituasjoner i et menneskes liv, også på arbeidsplassen.
Ved kveldstid bestemte Peter seg for å dra ut å fiske, og de andre ble med ham. «Men den natten fikk de ingenting.» v. 3. Ved grålysningen om morgenen ser de en fremmed innen på stranden. Det er Jesus, men de kjenner ham ikke. Jesus får bekreftet at de ikke har fått noe å spise, og derfor ikke noe mat. Jesus sier til dem, «Kast garnet ut høyre side av båten, så skal dere få.» For erfarne fiskere virket dette meningsløst, for erfaringsmessig var den beste fisketiden over. Men de fulgte rådet, og garnene ble sprengfulle, 153 fisker i alt. Så innbyr Jesus sultne disipler til et måltid, «Kom og få mat!» De våget ikke å spørre hvem han var, men de visste at det var Jesus.
Dette måltidet fikk stor betydning. Fellesskapet med Jesus ble gjenopprettet. Han var kommet tilbake til dem, og de har del i ham. Slik vi i dag kan få ha bordfellesskap med ham i nattverden. Og vi trenger daglig Guds ord som mat for sjelen for å være rustet til å kaste ut «evangeliets garn» i vår verden.
