Hjem Søndagskommentar PÅSKENATT / OTTESANG – STEINEN VAR BORTE

PÅSKENATT / OTTESANG – STEINEN VAR BORTE

6 min lest
0
0
2,709

Mark. 16,1-8Illustrasjon Graven 1269606209

Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.  Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp.  De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?»  Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet fra. Den var meget stor.  Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet.  Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!  Men gå og si til disiplene hans og til Peter: ‘Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere.’»  Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og ute av seg. De sa ikke et ord til noen, for de var redde.

 

«Hvordan skal vi få steinen bort?»  –  Ikke underlig at de bekymret seg, de tre kvinnene på vei til Jesu grav. De skulle salve liket av Jesus, slik skikken var. Hvilke følelser de hadde omkring det, forteller Markus intet om. Men de hadde vært vitner til Jesu død, og forsonet seg med at det hele var over. Lik Emmausvandrerne (Luk 24) var påskehøytiden blitt det motsatte av hva de trodde.

I stedet for å tre fram som Messias, hadde Jesus lidt skammens død på et kors. Håp og framtidstro lå i ruiner, og hverdagene lå grå og tunge og ventet. Men tiden med Jesus fylte dem likevel med takknemlighet, og da sabbaten var over, kjøpte de olje og salve for i alle fall å vise at den døde var dem kjær. Graven var en hule, hvor den innsvøpte døde ble lagt på en steinhylle. En kunne stå oppreist der inne.

Sannsynligvis var det plass til flere døde, men denne graven var ny (Matt 27,60). Ingen hadde ligget der før.

 

De kom tidlig til graven; solen gikk opp da de var framme. Men om de hadde vært tidlig oppe, var de ikke tidsnok ute. Ikke tidsnok til å se hva som skjedde da steinen ble rullet til side og den døde kom ut av graven. Hva hadde de sett om de hadde vært der i oppstandelsesøyeblikket? Vi vet ikke. Matteus forteller at det kom et jordskjelv og at en engel steg ned og rullet steinen til side.

Men ingen forteller om oppstandelsen. Det kan se ut som om steinen ble rullet til side for at de som kom utenfra skulle kunne se inn, ikke for at Jesus skulle komme ut. En stein kunne ikke stenge Jesus inne.

Bekymringen for den tunge steinen var unødig. Vi tar det med som et lærerikt poeng. Vi bekymrer oss ofte uten grunn. Når vi kommer til bekymringens årsak, har Gud løst saken på en måte vi ikke hadde forestilt oss. Kanskje de tre kvinnene husket nettopp det. – Men det var langt fra hovedsaken denne morgenen. Graven var tom. Og engleordet lød: «Han er oppstått!».

Last flere relaterte artikkler
Last flere av Svein Granerud
Last flere inn Søndagskommentar

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Se også

Langfredag

Langfredag – 29.03.2024 Mark 14,26-15,37 Bilde av Curdin Jesus forutsier Peters forn…