1 Mos 1,26-31
Da sa Gud: “La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.” Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: “Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!” Og Gud sa: “Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.” Og det ble slik. Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.
Vi forkynner ofte evangeliet. Det er det vi skal gjøre. Både for hverandre og for de som ennå ikke har hørt. Men når starter evangeliet –det gode budskapet om Guds kjærlighet og frelse? Når Jesus kommer til oss for å dø og oppstå? Eller må vi helt tilbake til Guds løfte som han gir Abraham? Evangeliet finner vi allerede i starten av bibelen. 1 Mos 1,1: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden…».
Deretter i vers 26 får vi høre at vi mennesker ble skapt av Gud. Det gode budskapet i dette er at vi ikke er blitt til ved en tilfeldighet slik som mange prøver å få oss til å tro. Er det noe Guds motstander forsøker å gjøre, så er det å plukke Guds ord fra hverandre slik at vi til slutt tror at Gud ikke eksisterer. Men om Gud ikke eksisterer, blir vår egenverdi borte. Da blir vår eksistens en tilfeldighet og uten mål og hensikt.
Bibelens gode budskap er at Herren skapte oss. Ikke ved en tilfeldighet men med hensikt. Og han skapte oss i sitt bilde. Det betyr at vi kan stå ansikt til ansikt med Gud. Han kan snakke til oss og vi kan svare. Privilegiet å kommunisere med Gud har ingen annen av Guds skapninger. Derfor gav han også menneskene ansvaret og råderetten over resten av hans skaperverk. Vi fikk ansvaret for alt han hadde skapt og står til ansvar til vår Gud for dette med våre liv. Og alt var godt. Ja mer enn godt – helt fantastisk.
Det var den gang. Det var godt, men det er ikke overmåte godt lenger. Det er noe vi alle kan erkjenne. Det er også lett å se årsaken til at det ikke er overmåte godt lenger. Vi er årsaken. Det er måten vi behandler skaperverket på. Måten vi behandler hverandre på og ikke minst vårt eget liv. Men det er heller ikke det verste. Syndefallets kjerne sitter fremdeles godt fast i menneskene. Gud blir hos mange plassert på sidelinjen. Vi setter oss i Guds sted, eller setter noe annet i Guds sted. Da mister vi vår verdi. Vi ser ikke at vi er skapt og villet av Gud. Vi kjemper alene.
Skapelsen er helt sentral i evangeliet. Det er første årsak til at Jesus ble sendt til jorden for å ta på seg vår synd og skyld. For deretter gi oss livet i gave. Et nytt håp om en ny himmel og en ny jord. Der alt skal igjen bli som det var tenkt fra begynnelsen av. Der alt skal igjen bli overmåte godt.
