Matt. 2,16-23:
”Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer. Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer.”
2. juledag kalles Stefanusdagen. Det er dagen til minne om den første martyr. Det glade julebudskapet på julaften og 1. juledag blir brått avløst av budskapet om hva som ville skje med Jesus og hans etterfølgere.
I julesalmen ”Her kommer, Jesus dine små” synger vi i tredje verset: ”Velkommen fra din himmelsal til denne verdens tåredal hvor man deg intet annet bød enn stall og krybbe, kors og død!”
Prekenteksten handler om hvordan Jesus ble forfulgt fra første stund. Herodes ble rasende da vismennene ikke rapporterte tilbake om Jesu fødsel i Betlehem. Han beordret umiddelbart drap av alle guttebarn to år eller yngre i Betlehem og omegn. Noe tilsvarende hadde skjedd da babylonerne 600 år før massakrerte jødene i den lille byen Rama ved Betlehem. Derav kommer ordet ramaskrik som brukes i tide og utide den dag i dag.
Det var forferdelig det som skjedde i Betlehem. Det var ingen trøst for mødrene. De gråt og klaget. Selv om hendelsen ikke er bevitnet i andre kilder, så forteller historikeren Josefus mange eksempler på at Herodes var villig til å utføre slike handlinger for å beskytte sin makt mot det han oppfattet som trusler, men han antyder også at ikke alle disse handlingene ble skrevet ned.
Jesus ble reddet gjennom de drømmene Josef fikk slik at de kunne rømme til Egypt og senere bosatte seg i Galilea i trygge omgivelser. Jesu ”tid og time” var ikke kommet ennå. Han skulle først vokse opp og utføre sin gjerning. Da han begynte sin gjerning i Nasaret og forkynte at han var den Salvede Messias som skulle oppfylle Lukas 4,18 ff. ble forsamlingen rasende og jaget ham ut av byen og ville styrte ham utfor en skrent. Men Jesu tid og time var ennå ikke kommet.
Men da han skulle lide og dø på korset, sa han ved flere anledninger at timen var kommet. I en sang lyder det ”Hin time i Getsemane Jeg aldri glemme kan, Da jeg i angst og blodig sved Fikk se deg, Gud og mann.”
Prekenteksten minner oss om at Jesu komme til verden ikke var preget av juledagens ære og glede, men av kors og trengsel på en smal vei til herlighet. Stefanusdagen minner oss på at vår vei til herlighet også går gjennom kors og trengsel.
