Joh. 9,39-41
Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»
Tenk å ha synet til en falk, aldri kjent behovet for briller, så, under en rutinesjekk hos optikeren får du beskjed om at, nei, du er blind, du.
Omtrent sånn må det ha vært for fariseerne i denne teksten. Var det noen som kjente Gud og hans lov, måtte det være dem.
Sånn sett hadde de veldig godt syn. Problemet var at de kjente ikke igjen sønnen hans når de så ham. Og hørte ikke på det han hadde å si heller.
Hadde de gjort det, hadde de sluppet å leve under loven og slik stå alene med syndene sine når Jesus kommer for å dømme verden.
Jesus har akkurat gjort en blind mann seende, både fysisk og åndelig. Først fikk mannen, som var født blind, friske øyne. Deretter fikk han høre at helbrederen var Jesus, Guds sønn, og begynte derfor å tilbe ham.
Jesus bruker denne hendelsen til å si oss alle noe viktig: Den som tror på Jesus er blitt seende i den forstand at en får øye på tilgivelsen og frelsen.
Og dermed står en ikke alene på dommens dag, men «ren og rettferdig, himmelen verdig.»
Mange mennesker har det antakelig sånn som fariseerne. De har hørt at Jesus ønsker å være deres Frelser og Herre, men de lar ham ikke være det.
Heldigvis er det fortsatt tid til å gjøre noe med det.
