Luk 6,20-23
Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, Guds rike er deres.
Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le.
Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld!
Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. Slik gjorde også fedrene med profetene.
For mange er Allehelgens dag fortsatt en dag hvor en minnes kjære som har gått bort. Det er det godt og rett at vi gjør, men dagen er først og fremst en dag hvor Guds ord taller til oss om hva som kjennetegner dem som Jesus kaller «salige», et ord som rommer det samme som det å være «hellig».
Prekenteksten på Allehelgens dag er i år hentet fra Lukas´ «Slettepreken» (Luk 6,17-49, se v 17). Parallellene med Bergprekenen i Matt 5 er mange, og mye av stoffet i Bergprekenen finner vi igjen andre steder i Lukas-evangeliet.
Det viktigste vi skal ta med oss fra teksten for Allehelgens dag, er:
– Når Jesus kaller disiplene fattige, er det ikke bare materielt. Uten Jesus er de fattige på den nåde som gir borgerskap i Guds rike. Når vi i vår fattigdom tar imot Jesus, kaller han oss salige.
– Å være salig betyr ikke at alle behov oppfylles i dette liv. Men vi er i Guds omsorg under vandringen her, og når han en gang gjør alle ting nye, vil alle savn og alle tårer være borte.
– Det vil kunne koste å høre til blant dem som bekjenner Jesu navn. Jesus har ikke lovet sine disipler noe annet. Men også når slike prøvelser møter oss, er vi i Guds omsorg. Det som venter, er verdt prisen det koster! Og husk: Den største prisen har Jesus betalt, han som døde for våre synder!
