Hjem Søndagskommentar 8. søndag i treenighetstiden

8. søndag i treenighetstiden

9 min lest
0
0
254

Mark 12,28-34

With_His_Disciples005

En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?»  Jesus svarte: «Det første budet er dette: ‘Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.  Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’  Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.»  Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen en han.  Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.»  Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.

 

Sammenhengen

Jesus samtalte ofte med de religiøse lederne. I kapittel 12 hos Markus finner vi tre slike samtaler på rad. I den første (v 13-17) er det noen fariseere og herodianere som vil prøve å fange ham i ord. I den neste stiller noen saddukeere intrikate spørsmål om oppstandelsen. Den tredje av disse samtalene er vår tekst. Det kan være greit å ha i mente at fariseere og saddukeere hadde ulikt syn på oppstandelsen. Den skriftlærde følte seg nok mest i slekt med den måten Jesus brukte Skriften på. Og nå hadde han sjansen til å få sjekket ut om Jesus var på Skriftens grunn også i de aller viktigste spørsmål.

 

Du skal elske Herren av hele ditt hjerte

Jesus svarte egentlig ikke noe annet enn det enhver jøde visste og bekjente, nemlig det som står i den jødiske trosbekjennelsen, 5 Mos 6,4 f. For den skriftlærde var det skjønne toner som lød, og han koblet Jesu svar sammen med en avgjørende forståelse: Det er hjertets stilling til Herren som teller, ikke de ytre seremoniene. Det er rett lære i Det gamle testamente at vi skal elske Herren – av hele vårt vesen. Dette er ikke blitt noe annerledes i Det nye testamente. Peter blir nærgående spurt om sin kjærlighet til Herren i den forunderlige samtalen på stranden den morgenen etter oppstandelsen (Joh 21,15 f): «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» Kan vi svare annerledes enn Peter gjorde? «Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær.» Livet kan bare bli rett når «han som elsket oss først (1 Joh 4,19)», får dette kjærlighetens gjensvar fra oss.

 

Du skal elske din neste som deg selv

I mange  oversettelser står v 31 gjengitt slik: ‘Det andre (budet) er dette…’ Ordet som er brukt i grunnteksten burde heller oversettes ‘Et annet bud…’ Jesus likestiller budet om å elske Gud med budet om å elske sin neste (3 Mos 19,18). Det er som om Jesus sier: Hvis du ikke gjør begge delene, gjør du ingen av delene. Men dette er jo «hårda bud». Den skriftlærde hadde skjønt disse hårde bud – med sitt hode. Jesu siste ord i samtalen viser at noe likevel manglet hos den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Så nær, men likevel ikke framme

 

Kan vi elske slik?

Kan noen elske Gud av hele sitt hjerte og sin neste som seg selv? Vi må svare ja. Det Jesus sier, er ikke et forslag, men et ufrakommelig krav. Slik må vi leve for å gjøre slik Gud vil. Samtidig må vi svare: Dette kan vi ikke få til. Men dette er jo den dype hemmeligheten i kristentroen, at det vi ikke kan få til, det kan vi få! Derfor er det et nådens buskap vi er sendt med til verden. Det du ikke kan gjøre i din egen kraft, det kan Gud gjøre i deg og gjennom deg når du overlater livet ditt til ham. Så blir denne kjærlighet til Gud og vår neste ikke noe vi presterer, men noe Gud selv skaper i oss. Når vi er blitt Guds barn, har Gud gitt oss sin Hellige Ånd, og da er «Guds kjærlighet utøst i våre hjerter» (Rom 5,5). Det er en utrolig «good deal». Vi gir ham oss selv med all vår elendighet, og så skaper han det nye livet i oss som han krever. Denne gode overenskomsten mellom Gud og oss stiller bare ett krav til oss: At vi blir i ham! For: «Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre» (Joh 15,5). Den som lever slik, er ikke bare kommet nær Guds rike, men lever i det!

  • Jesus Taler

    3. søndag i treeningstiden

    Markus  10.13 -16: De bar små barn til Jesus for at han skulle røre ved dem, men disiplene…
  • https://hcfwomen.files.wordpress.com/2013/07/worship-2.jpg

    TID FOR BØNN

    Gi meg Jesus, bare Jesus…. Jeg nynner på en sang jeg egentlig ikke kan så godt… Kanskje sy…
  • jesus og Simeon i tempelet

    Kyndelsmesse – 2 februar

    Luk 2,22 – 40 Då reinsingstida som Moselova påla dei, var til ende, tok dei han med seg op…
Last flere relaterte artikkler
  • Jesus forkynner2

    19. Søndag i treenighetstiden

        Luk 9,57-62  Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg …
  • bonnbibel

    18. Søndag i treenighetstiden

      Salme 38,10-16  Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg. Hjertet…
  • Illustrasjon Pinseaften 2 1307266211

    2. Pinsedag – Joh 16,5-11

    Joh 16,5-11 Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‘Hvor går du?’ F…
Last flere av Fred Riktor
  • 20171209_1842131

    3. Søndag i adventstiden

    Luk 3,7-18 Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem…
  • 20171203_2120361

    2. Søndag i adventstiden

    Luk 21,27-36 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men nå…
  • lys1

    1. Søndag i adventstiden

    Luk 4,16-22a Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn…
Last flere inn Søndagskommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Se også

3. søndag i treeningstiden

Markus  10.13 -16: De bar små barn til Jesus for at han skulle røre ved dem, men disiplene…