7. søndag i treenighetstiden

Mark 5,25-34

Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i 12 år.  Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne.  Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.  For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»  Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen.

 I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»  Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!»  Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det.  Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var.»  Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»

Gjenkjennelse

Hvem har ikke selv vært alvorlig syk og på desperat leting etter noe eller noen som kunne hjelpe? Eller vi har noen i familie- eller vennekrets som ikke ønsker noe annet enn å få hjelp for sin sykdom. Det hører med til troens utfordringer og mysterier at ikke alle som ber om helbredelse, opplever å få det.

Det er legedom å finne

Kvinnen hadde hørt om Jesus. Hun rørte ved ham – og ble frisk! Den dårlige nyheten for oss som lever i dag, er at Jesus ikke er tilgjengelig på denne måten nå. Den gode nyheten er at Jesus har gitt sine etterfølgere makt til å lege sykdommer. Det kan vi lese noe om i kapitlet etter dagens tekst, i Mark 6,7f. Vi kan lese atskillig mer om det i parallellteksten i Luk 9,1f:

Disiplene fikk myndighet

«Han kalte sammen de tolv og gav dem myndighet (autoritet) over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer. Så sendte han dem ut for å forkynne budskapet om Guds rike og helbrede syke.» Disse fullmakter gjaldt ikke bare de første kristne. Jesus selv parkerer en slik forståelse som uforenlig med Guds Ord. I Markusevangeliets siste kapittel sier Jesus bl.a. dette: «Og disse tegn skal følge dem som tror. I mitt navn skal de …legge hendene på syke, så de blir friske.» Mark 16,17-18. Jesus demonstrerte sin makt og myndighet for disiplene, og han gav denne makt og myndighet videre til dem. Da Jesus ba sin yppersteprestelige bønn, ba han spesielt for den flokken av disipler som hadde fulgt ham gjennom tre år. Men i samme bønnen sier Jesus: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg.» Joh 17,20. Da er også vi som lever i dag, regnet med!

Treenighetstid og Åndens tid

Vi er i kirkeårets treenighetstid. Tekstutvalget tar godt vare på vår tro på Faderen og Sønnen. Men i kirkehistorisk tid er vi siden den første pinse i Åndens tid, som er menighetens tid. Gir tekstutvalget oss anledning til å holde kunnskapen om og oppmerksomheten på DHÅ og DHÅ’s utrustende gjerning sterkere oppe i bevisstheten enn det vi til vanlig hører i forkynnelsen? Hvis det er sant som Paulus sier, at troen kommer av det budskapet en hører (Rom 10,17), så må også dette forkynnes – jevnt og trutt.  Misjonæren Stanley Jones sa ved en anledning: «Dersom vi hadde tatt DHÅ bort fra urmenigheten, ville alt stoppet opp øyeblikkelig. Hvis vi hadde tatt DHÅ bort fra dagens kirke, ville 95 % av arbeidet fortsette uberørt.» Hva ville skjedd i min menighet?

Nådegaver til å helbrede

Det finnes mennesker med nådegaver til å helbrede (1 Kor 12,28), men hvorfor ser vi så lite bruk av slike nådegaver i dagens kirke? Noen mener det er tydelig sagt i Skriften at nådegavene skal opphøre. Den oppfatningen kalles sessasjonisme (etter det engelske ordet cessate = opphøre). Og de som mener dette, siterer Skriften rett – et stykke på vei. For det står om nådegaver som skal opphøre. Men Paulus presiserer i 1 Kor 13,10 at det skal skje når det fullkomne kommer. Hvem tør tenke at det fullkomne har kommet? Så skal nådegavene fremdeles være i bruk!

Kristi nærvær i  verden i dag

Jesus sender disipler til alle tider med de samme fullmakter og med det samme budskap som de første disiplene gikk ut med. Med Jesus selv var det Guds rike som han talte om, kommet fysisk inn i vår verden. I dag er det den troende menighet, Jesu Kristi legeme, som er Gudsrikets nærvær i verden. Det er den verdensvide forsamling av mennesker som tror på Jesus Kristus som Guds Sønn, som er hans etterfølgere og som har gjort Ham til Herre i sine liv. De er mennesker som går ut i dagens verden og berører sine omgivelser med Kristi nærvær. Så kan det skje at noen også i dag får kjenne kraften i en slik berøring. Tør vi gå på de fullmakter Jesus har gitt sin menighet?