Matt 9,35-38
Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte folket i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet alle sykdommer og plager. Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. Han sa da til disiplene: “Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.”
Kap 8 -9 hos Matteus handler stort sett om Jesu og hans disiplers vandring ut til og møte med folket – “de vandret nå omkring i alle byene og landsbyene”. Den som har vært i Galilea vet at dette er ikke store forhold, med “byer” kan vi godt tenke på tettsteder og “landsbyer” ei husklynge, så Jesus og hans følge var ganske tett på menneskene. Men nøden var stor, bare i disse to kapitlene hører vi om svære lidelser og stor smerte: spedalske, feber, besatte, lamme, blinde og død. Jesus helbreder. Reaksjonene er delte, undring og begeistring, ond mistanke og nedvurdering av motiver og mandat.
I møte med denne enorme nød er Jesus oppfordring: Be til Gud om at vi må bli flere som kan ta del i arbeidet! I neste kapittel sendes så de tolv ut. Til tross for at det ble sagt om Jesus at han gikk omkring og gjorde vel, og til tross for at hans disipler er kalt til å gjøre det samme som han, så sender han med dem følgende hilsen og påminnelse: “Jeg sender dere som får blant ulver…., ta dere i vare for menneskene….., men når dere blir fengslet…”
Det er spennende å lese avsnittet under synsvinkelen, “misjonen og kirkens praksis i verden handler om Jesuslikhet”, som Han så oss.
En kan spørre dette enkle spørsmål går det an å være kirke i verden på en bedre måte enn slik som Jesus var? Han gjorde ikke noe uten i samsvar med sin Fars vilje, han gjorde ikke noe annet enn å elske folket. Mao han var neppe drevet av omdømmevurderinger, ei heller av egeninteresser. Høstfolket som går inn i hans arbeid må som sagt regne med litt av hvert. En kan da lett komme i tvil, er det Guds vilje at vi gjør sånn eller sånn, eller er det oppriktig kjærlighet, siden mottagelsen er så delt? Da kan et enkelt avklarende spørsmål være: Gjorde Jesus det slik?
Kirkelig praksis/misjon =Jesuslikhet.
- Da handler det om å komme tett på. Dette er bl.a hva Johannes beskriver slik “Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss”. Han flyttet inn i nabolaget. Vandret på stiene og satt på brønnkantene, ruslet rundt på torvene i Galilea. Det skal vi, være tett på. Å være kirke er at du er et vitne om Jesus med ord og gjerning i din familie, ditt nabolag på din arbeidsplass. Kanskje har vi for stor tro på “det hellige rommet”? Så er det noe hvileløst i dette, vandring ja, ikke for fort, men likevel videre, vi må videre.
- Jesus så noe som andre ikke så. Å være misjon og kirke handler om å se en tilstand som andre ikke ser, “får uten hyrde”. (Visst var der noen “hyrder”, de så nok også noe, de hadde sin medisin, de kritiserte Jesus. Han var vel en konkurrent som ikke fulgte oppskriften.)
Siden gråter han også over hovedstadsfolket, “Jerusalem, Jerusalem..”
Synet og tårene lever videre i hans apostel: Jeg har en uavlatelig sorg og en daglig bønn for mitt folk at de må bli frelst…..”
Misjon og kirke på Jesusmåten handler om et syn og en smerte. Vil du våke med Jesus og ha det vondt?
- Det handler om å se høsten. Gud har en høst. Ikke alle kom til tro. Skal vi ta liknelsen om såmannen bokstavelig må vi være glad om Ordet slår rot hos ¼ av tilhørerne(?)
Men høsten er der. Noen vil høre, noen vil ta imot.
- Misjon/kirke på Jesusmåten handler om å forkynne evangeliet om Riket. Det gode budskap om at alt skal bli nytt. Det er kommet nær allerede nå, og du kan få del i det. Derfor, Vend om! Vi må be om å bli bevart fra det svik at vi ikke forkynner at det eneste riktige for oss er å vende om. Dette er en bærebjelke i Jesu forkynnelse, det oppsummeres slik: Fra den tid begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er nær!» Matt 4,17
- Misjon/kirke på Jesusmåten handler om kropper. Jesus så ikke etter sjeler, men mennesker. Sykdommene lammer og forkrøpler og binder og er tegn på at noe grunnleggende er galt med menneskeslekten, så også her blant Guds utvalgte folk.
Men Guds Rike og Jesu maktsnærvær gir andre tegn, noe er større, noe er sterkere.
Kirken må formidle et nærvær som forvandler mennesker, ikke bare gjennom ord, men gjennom bønnen og oppstandelsens kraft.
- Misjon/kirke på Jesusmåten handler om å ta del i et bønnearbeid der en blir trukket inn i Sønnens og Fars lidenskap for en blødende verden. Flere, vi må bli flere som kan være med å høste inn. “Herre, her er jeg send meg”.
- Misjon/kirke er å fortsette Jesu sendelse.
- Grøden er hans, ikke vår, ikke kirkens.
