Mark 10,13-16
De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Hva er vilkåret for å komme inn i Guds rike? Det må vel dreie seg om kjennskap til troens innhold og alder til å forstå hva det vi si å leve rett etter Guds vilje? Slik tenkte fariseerne på Jesu tid, og slik tenker religiøse mennesker idag. Det er det du gjør, erfarer, vet, opplever og utfører som kan sikre et rett forhold til Gud. På en måte satte de opp et skilt over inngangen til Guds rike: «Bare for voksne».
Slik var nok også Jesu disipler opplært i å tenke fra de var små. Guds velsignelse var for dem som fortjente det. Derfor reagerte de da noen kvinner kom til Jesus for at han skulle velsigne barna deres. Hva skulle det være godt for? Dette var ikke for barn. De viste kvinnene bort, og mente sikkert at de gjorde det rette. De fikk vente til barna ble store for å få del i det Jesus kom med.
Jesus ble sint og ba de komme med barna til ham. Guds rike hører nemlig disse til, sa han. Det han sa, kan også oversettes med at Guds rike er bestemt for slik. Så la han til at den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det. Deretter tok han barna inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem. Det er som han tar ned skiltet over inngangen til Guds rike som fariseerne hadde satt opp og erstattet det med et nytt: «Bare for barn».
Nå sa ikke Jesus at bare barn kan komme inn i Guds rike, men dem som tar imot det som et lite barn. Det betyr ikke at barn har kvalifikasjoner som voksne ikke har, og at de derfor fortjener Guds rike til forskjell fra voksne. Noen har prøvd å tolke Jesu ord dit hen, og talt om barnets umiddelbare og åpne måte å være på. Det er neppe poenget her. Det er barnets mangel på kvalifikasjoner som åpner veien til Guds rike. Det er at de ikke hadde noe å komme med i seg selv som åpnet døren til rett samfunn med Gud. De kom ikke en gang i egen kraft og med egen innsikt til Jesus. De ble båret av andre.
Å ta imot Guds rike som et lite barn, er å innse at det som åpner for samfunn med Gud, er hans ufortjente nåde for Jesu skyld. Det er å la Jesus ta en inn til seg, legge sine hender på en og bli velsignet av han ufortjent. Det er evangeliet. Og det forkynnes når vi hører det glade budskap om Jesus frelsesgjerning for oss, og når innbydelse blir gitt til å komme til ham med oss selv og ikke noe annet. Det forkynnes når vi bærer våre barn til dåpen før de er i stand til å be om det. Det forkynnes når vi samles om Herrens bord og mottar brød og vin og får høre at han kommer når vi kneler og tar imot.
Og samtidig: Dette er bare begynnelsen på det livet Kristus gir. Vi forblir ikke barn hele livet. Vi vokser til også i visdom og innsikt om Guds ord og Guds vilje. Paulus taler om å legge av det barnslige og vokse til manns modenhet. Det svekker ikke det Jesus sier og gjør her. Tvert imot: Det er denne innsikt og vokster som hjelper oss stadig dypere inn i nådens under og gir frimodighet til å formidle til andre det glade budskap om å ta imot som barn det Gud gir – som Guds barn.
