Matt. 6. 7-13
Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
*For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.•
Det er så lett å tenke at bønn er en prestasjon. Bønn er noe jeg må få til. Hvis jeg ikke gjør det rette, hører sikkert ikke Gud meg.
Jesus lærer oss å sette alt i det rette perspektiv. Bønn springer ut i fra det rette far- barn forholdet! Så unikt. Ikke ut ifra en fjern forestilling om det guddommelige prinsipp, men ut i fra det nærmeste vi kjenner. Foreldre – barn. For dere har en Far som vet hva dere trenger. Det dypeste i bønn er aldri en prestasjon, men en relasjon. En far som kjenner meg.
En far som kjenner mine behov og ser mine gleder og utfordringer. Ofte bedre enn jeg gjør selv. Derfor trenger vi ikke ramse opp ord slik som personer som ikke kjenner denne dypeste Relasjonen. Som tror at det guddommelige er fjernt eller ikke kan nåes.
Derfor har Jesus lært oss å be til en Far som kjenner oss dypere enn oss selv. En Far som kommer til meg hvor jeg er og ikke hvor jeg tror jeg burde være.
En Far som vi vil ære og be komme til oss med alle sine frelsesgoder! En Far vi lengter skal få utføre sin gode vilje blant oss som Han så gjerne ville.
En Far som vil gi oss alt vi trenger.
En Far som vi kan komme til når det går galt enten i forhold til Ham eller mennesker jeg møter. En Far jeg kan be om tilgivelse for med mine fall og brudd.
Det er stort å få tilhøre Ham som ser alt som hender med og vil enda føre meg fram til min endelige bestemmelse.
Det er stort for et menneske å kunne si Vår Far til Skaperen, Opprettholderen, Frelseren og Nyskaperen som et lite barn. Det har Jesus lært oss å se inn i når Han har gitt oss Herrens bønn.
Når vi ikke orker å be, mangler ord eller kaster ut ord som stopper i taket, kan vi rolig leve i denne tilstanden som Herrens bønn ånder i. Vi er barn og Gud er vår Far og Jesus er vår Bror!
Herrens bønn er unik fordi den viser en vei til et Farshjerte som alltid har tid og rom for alle som kommer. Den viser en Far som møter oss der vi er og der vi tror vi burde være.
