4. søndag i påsketiden

Johannes 14, 1-14:

”La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!  I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?  Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.» Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»

 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.  Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.»  Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.  Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.”

La ikke hjertet bli grepet av angst. I min Fars hus er det mange rom. Jesus er veien dit!

Det var før påske og det var mørke skyer over horisonten. Jesus hadde varslet sin død. Disiplene var engstlige.  Derfor sa Jesus til dem ”La ikke hjertet bli grepet av angst!”.

Når han skulle trøste dem sa han at ”I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?”

For å illustrere dette har jeg tegnet Farshuset med mange rom i første etasje.  Der får de som er sovnet inn i døden hvile.  Når engelen blåser i den siste basun skal alle, fra alle folkeslag, reises opp og møtes foran tronen i festsalen.  Jeg har kombinert Johannes 14 med Salme 23 som også ender med at vi får bo i Herrens hus gjennom lange tider = evig tid.

Når Jesus sier til disiplene at de vet veien dit, så sier Tomas: ”Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?”.  Da svarer Jesus med det nest siste av 7 JEG ER-utsagn  i Johannes evangeliet.  Se neste illustrasjon som viser hvordan Jesus brukte det gammeltestamentlige Gudsnavnet ”Jeg er” om seg selv skritt for skritt i 7 trinn frem til det siste der Han sier at JEG ER vintreet og dere er grenene, hvilket er uttrykk for det mest intime fellesskap vi kan få med Gud i Kristus.

 Men det neste siste JEG ER-utsagnet finner vi i dagens tekst.  Jesus sier at ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg”.  Selv etter dette skjønner ikke disiplene hva han mener.  De skjønner ikke at Jesus er Guds Sønn, ja, Gud midt iblant oss og at den som har sett Jesus har dermed sett Far.

Det er et utrolig evangelium.  Kristendommen ligner ikke på Islam, buddhisme eller Konfuciaisme.  Der står religionsstifterne og peker på veien gjennom de mange bud og leveregler og sier at vi skal følge punkt 1, punkt 2, punkt 3 også videre, så vil dere kanskje nå frem.  Se tegningen nedenfor.

 I kristendommen er det helt annerledes.  Der står Jesus frem etter sitt frelsesverk i påsken og sier ”Jeg er veien, sannheten og livet, se meg og dere ser Far, følg meg og dere skal nå fram, tro på meg.  Kristendommen er ikke en lovregulert vei. Nei, kristendommen er en person, Jesus Kristus. La oss tro på Ham.