Joh 20,1-10
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.
”Kristus er oppstanden!” ”Ja, han er sannelig oppstanden!” Noe av det flotteste jeg får være med på er når denne hilsenen runger gjennom kirkerommet under gudstjenesten påskedag. Og kjenne på at dette budskapet tar tak og løfter. Det er ikke vi som bærer påskedagens budskap. Det er budskapet som bærer oss!
Møtet med den tomme graven skaper bevegelse og tro. Kvinnene løper og de to disiplene løper – den ene fortere enn den andre. Graven er tom, men ikke helt. Likklærne som de hadde pakket den døde kroppen til Jesus inn i, ligger igjen. Og likklærne, og måten de ligger på, får den andre disippelen – Johannes – på andre tanker. Han husker hva Jesus hadde sagt. Lide og dø, men på den tredje dagen… Har det umulige skjedd likevel?
Peter som så den tomme graven og likklærne sammen med Johannes, sier noen uker senere i sin tale på pinsedag: ”Gud reiste Jesus opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.”
Ikke sterk nok. Jesu oppstandelse bærer bud om stor makt og kraft, om fremtid og om håp. Omtrent 30 år senere skriver Paulus til menigheten i Efesos om Guds kraft, hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror, og at det var ved denne veldige makt og styrke Gud reiste Kristus opp fra de døde.
Så det er god grunn til å synge og rope og glede seg: ”Kristus er oppstanden!” ”Ja, han er sannelig oppstanden!” Gledelig og velsignet påske!
