Joh 13,1-17
Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: «Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.
Jesus for våre føtter! Det var vel mer passende om jeg satt ved Jesu føtter? Men så er det motsatt. Om vi ”fryser” bildet, ser vi hva Jesus er i ferd med å gjøre, når han går til kors og død. Han stiger ned, så langt ned som det går an å komme, og vasker våre føtter. Der er Jesus.
Det er vel ikke hvem som helst vi utleverer våre føtter til? Etter en travel dag kan det hende de ”stinker”. Hvis noen vasket andres føtter på Jesu tid var de slaver. Da var nedverdigelsen –både for den som vasket og ble vasket – satt i system. Jesus forstyrrer systemet kraftig når han bøyer seg ned, frivillig og ubedt.
Så er det kanskje ikke rart at Peter reagerer? Det får være grenser for uverdighet! Mesteren kan ikke la seg synke så dypt. Men det er nettopp det Jesus gjør. Han vet at timen er kommet, han vet hva han skal, og han elsker! Så får det være at Peter ikke forstår nå, han skal forstå siden. Det viktigste er at han lar Jesus vaske seg. V 10 viser oss sammenhengen mellom dåp og nattverd. Det er en stor vask, og mange små. ”Gjør dette så ofte som dere spiser og drikker det…”, sier Jesus når han innstifter nattverdmåltidet.
Jesus inviterer til å ta imot kjærlighet og nåde, og han utfordrer til å elske. Kjærligheten stanser aldri. Når vi inviteres fram for å ta imot Jesus og hans kjærlighet i brødet og vinen, sendes vi også av sted igjen. For å vaske andres føtter. Det er det gode liv, eller det salige som Jesus sier: Å bli elsket og å elske.
Det er den stille uke. For noen er uka altfor stille. Du vet kanskje om noen som kunne trenge litt oppmerksomhet? Mulighetene er uendelige.
