Johannes 6, 24 – 36
Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.
Vi er midt i fastetiden. Tekstene denne dagen minner oss om at mennesket har både legemlige og åndelige behov.
Til alle tider har det i deler av verden vært mangel på brød. Millioner av mennesker er til enhver tid opptatt av hvordan de skal få nok mat til å overleve.
Folkemassen ved Genesaretsjøen var også opptatt av det daglige brød.
Nå var de på leting etter Jesus. Han hadde trukket seg tilbake. Han hadde ikke noe behov for å bli populær. Han ville ikke være noen brødkonge som ble tiljublet.
Dagen i forveien hadde en folkemengde på 5000 spist seg mette av en liten gutts nistekurv med 5 byggbrød og noen småfisker. Jesus tok det i sine hender og velsignet det. Underet skjedde. Det kan bli mye av lite dersom Gud får ta hånd om det.
”Når troen griper fast om Guds hånd, er det ikke grenser for hva som kan skje”. (Kaj Munk)
Jesus ble populær. De ville gjøre ham til konge. En slik Messias ville de ha. Her var mannen som kunne jage romerne på havet og gjeninnføre velferdsstaten som David opprettet for mange hundre år siden. Folket så maten og de politiske mulighetene, men de så ikke tegnet, sier Jesus. Han er lite interessert i popularitet og ære. Han ser at de er mer opptatt av mat og jordiske spørsmål enn av tro og tegn. Og han skjønner at veien er lang fra denne enorme begeistringen og til sann tro og etterfølgelse. ”Tegnet” som Jesus nevner var ofte et varsel om noe stort som skulle skje.
Folket ble gjennomskuet, men de var allikevel elsket. Mat var for Jesus noe mer enn legemlig føde. Den samaritanske kvinnen fikk høre: ”Jeg har mat å ete som dere ikke vet om!” Det forsto heller ikke disiplene, så Jesus måtte forklare: ”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.” Joh. 4,32-34.
Jesus får et spørsmål som er typisk for den jødiske lovfromheten. ”Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre? Jesus svarte: ”Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt”. Det er Guds Ånd som leder oss til troen og drar oss til Jesus.
Jesus har full dekning når han sier at han er livets brød. Han er Guds enbårne Sønn. Han er Menneskesønnen, vår bror, prøvet i alt i likhet med oss, dog uten synd.
Jesus kommer til oss med sitt seirende liv.
Å tro på Jesus er å komme til ham, og den som kommer, og vil leve hos Ham, skal aldri mer behøve å hungre eller tørste.
