Matt 14,22-33
Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.
Jesus har nettopp mettet 5000 menn, pluss kvinner og barn med fem små brød og to fisker. Folket er begeistret og vil gjøre ham til konge, forteller Johannes. Kanskje glimtet det en forhåpning i disiplenes øyne om at de selv kunne få en taburett i det messianske kongedømme. Men Jesus ville ikke være en brødmessias. Han sendte folket fra seg og disiplene ut i båten – alene. Det blir mørkt, vinden er i mot. Hvor var det blitt av medvinden fra tidligere på dagen?
Jesus er alene og ber, og han ser. Han ser hvordan de kjemper og da det lysner mot morgen, i den 4 nattevakt, kommer han gående på bølgene. Ikke rart de ble vettskremt! Men Jesus beroliger dem: Matt 14, 27 Men i det samme talte Jesus til dem: “Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!”
Peter er frimodig som vanlig og sier at Jesus må invitere ham til å gå på sjøen ham også. Jesus sier bare ”Kom!”. På det ene ordet stiger Peter ut av båten. Så lenge han så på Jesus og stolte på det ordet han hadde fått, bar bølgene. Men så begynte han å se på bølgene, da begynte han å synke. Straks var Jesus der og reddet ham.
Hva har denne beretningen å si oss i dag? Vi kommer alle ut for større eller mindre stormer i livet, Men Jesus ser oss og han ber for oss. Heb 7,25. Og han kommer aldri for sent. Kan vi gå på bølgene? Ja, i overført betydning når Jesus gir oss et ord å gå på. Det kan han nemlig gjøre, og da får vi erfare at hans ord er mer virkelig enn virkeligheten rundt oss. Så lenge vi holder oss til det Jesus har sagt og ser på ham, erfarer vi at ordet bærer.
Men det er lett å se på bølgene, se på alle problemene og bekymringene. Da er det lett å begynne å synke ned i fortvilelse.
Jeg har ofte sagt til Jesus når motgangens bølger har slått mot min livsbåt: ”Jesus har du et ord til meg?” Da har han gang på gang gitt meg et ord som jeg har fått gå på og som har holdt til tross for motgang og motstand.
Selv om jeg har begynt å tvile, så har Jesus vært der og grepet tak slik han har lovet: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Hebr 13, 5.
