DEN INTERNASJONALE sykkelsporten har den siste tiden vært preget av dopingavsløringer. Også Norge har fått sin store dopingsak. En av våre store proffsyklister og senere sportssjef i Norges Cykleforbund, Steffen Kjærgaard, stod i slutten av oktober fram og bekjente at han hadde dopet seg systematisk på EPO og kortison over en periode på flere år.
–
BEKJENNELSEN vakte oppsikt både i og utenfor sykkelmiljøet. Noen har ment at dette bare er toppen av et doping-isfjell innenfor norsk idrett. Andre har uttrykt stor skuffelse over Kjærgaards dopingbruk og uttalt at de aller helst verken vil se eller snakke med den tidligere syklisten igjen.
DET HAR SLÅTT MEG hvor forskjellig Gud er fra mennesker når noen står fram og bekjenner at de har gjort noe galt. Det synes å være høyst menneskelig å møte bekjennelser fra andre som har gjort gale handlinger med fy-rop og avvisning. Slike reaksjoner er på en måte ”lønn som fortjent” i møte med dem som har forgått seg og gjort noe galt.
NOEN AV DISSE REAKSJONENE som har kommet mot Steffen Kjærgaard, har igjen fått meg til å tenke på den Gud som Bibelen forteller om; en Gud som ikke møter gale handlinger med ”lønn som fortjent”, men med nåde og en utstrakt hånd.
Martin Luther formulerte i sin tid følgende utsagn: «Errare humanum est, ignoscere divinum» (Det er menneskelig å feile, guddommelig å tilgi).
SKULLE VI PÅ BAKGRUNN av våre liv forventet ”lønn som fortjent” i møte med Gud, hadde ingen av oss hatt noe å se fram til. Men Gud møter oss ikke med budskapet om ”lønn som fortjent”. Gud møter oss slik: ”Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.” (1 Joh 1,9)